Foto: Ines Nystrand

Med Elverum-bassisten Tord Øverland Knudsen på laget, så er det engelske bandet The Wombats litt våre. Og det var mye som tydet på at The Wombats kom til sine egne da de backet sitt 6. album foran et helt pakket Rockefeller i Oslo torsdag kveld.

Allsangen var der nesten helt fra begynnelsen av, da bandet åpnet ballet med «Sorry I’m Late, I Didn’t Want to Come» fra årets Oh! The Ocean-utgivelse. Så gikk de direkte til sin lett pubertale hurra-rock fra førstealbumet med praktinnslaget «Moving To New York». Festen var i gang, og hendene var i været.

Foto: Ines Nystrand


De gikk hardt ut med «Cheetah Tongue» og «Techno Fan» som de to neste. Heseblesende partyrock som fikk gulvet til å gynge, og publikum svette. Men The Wombats har også kommet seg videre fra allsang-perlene fra noen år tilbake. En låt som «Kate Moss» satt nemlig en annen standard. Tilbakelent og seig, og Matthew Murphy messende om «Mayh?m, all we ever seem to find is mayhem…». Den satt akkurat der den skulle.

Men vi er fort tilbake til nostalgifesten med «Kill The Director» der allsangen runger og folk er 110% påskrudde fra fremste til bakerste rad. «Pink Lemonade» er også godt kjent, og litt senere en av de mest fengende låtene av nyere dato, Oh! The Oceans «Blood On The Hospital Floor». Treffsikkert som fy.

De er tre på scenen, og gir alt. Men Murphy har hovedansvaret for både keyboard og gitar, og når det kreves mer av det ene, så mister vi totalt det andre. Det er gøy med trio, men The Wombats i livetapning hadde nytt godt av en ekstragitarist for å ha det ekstra giret på for eksempel «Tokyo (Vampires And Wolves)» og flere av de andre helt-i-taket-låtene.

Foto: Ines Nystrand


De er en jovial liten gjeng, som skravler mellom låtene som de skulle vært på en venners-venner fest. Helt til det punktet at trommeslager Dan Haggis innrømmer at de av og til skravler så mye at de glemmer at de faktisk er på spillejobb. Lett og ledig, der altså.

Folk i pungdyr-kostymer («Wombats» selvfølgelig) kommer også på, både med og uten trombone (!). Og til «Let’s Dance To Joy Division» er scenen full av dem, og skaper like mye kaos som fest i full The Flaming Lips-stil.

Tiden går fort når man har det gøy, men vi fikk også mange låter på drøye 90 minutter på Rockefeller denne kvelden. De hadde også spart flere av sine aller beste til slutt, som den nye «Can’t Say No» og flotte «Turn» fra Beautiful People Will Ruin Your Life.

Vår- og sommervennlige alle sammen. Og en humørpille slik en The Wombats-konsert som alltid blir, denne gangen intet unntak.