Foto: Oddbjørn Steffensen
Bandet var tildelt den nest minste scenen på Bergenfest, Hjerteslag, som bare rommer 600. Da det var fullt innvendig var det fortsatt lang kø innenfor. Mange festivaldeltakere var altså klare for en ordentlig «moshestund».
På Hjerteslag hørte vi låtene slik vi kjenner dem fra albumene, men med et trøkk som man kun klarer live, og med en herlig innlevelse. Av låtene dominerte sistealbumet «There Goes the Neighbourhood», som utgjorde 6 av de 11 låtene som ble spilt. Når settet startet med 5 av dem, vitner det om et band med selvtillit og/eller integritet.
Det er tydelig at albumet har gått ordentlig hjem hos fansen, for det var solid moshing fra første stund, som holdt seg konstant. Konserten tok aldri 200% av, men det er en av de konsertene jeg har vært på under festivalen med best stemning. Hadde de spilt på en av utescenene tror jeg ikke det ville vært tilfelle.
Bandet tar stadig utgangspunkt i postpunk og putter i elementer av trad-punk, heavy og new wave. Som på albumene er låtene svært akkordbaserte, og vokalen er svært lite melodiøs. Vers-kompene er nesten konstant en veksling mellom en standard moll-akkord og dur-akkorden en halvtone nedenfor. Det funker for meg bedre live enn i studio, men selv om det har høy kose seg her og nå-faktor, husker man stemningen og det visuelle der og da bedre enn den musikalske leveransen samme tid og sted.
