Doom metal-pionerene i Candlemass feiret 40-årsjubileum med et forrykende bra liveshow på Moonlight scenen på Tons of Rock onsdag kveld.

Man skulle kanskje tro at et passe kjent tungrockband med storhetstid på 80-tallet skulle by på en OK pluss konsertopplevelse, og tiltrekke seg et eldre og mer tilbaketrukkent klientell. Men så feil kan man ta. I stedet skulle konserten bli en av de mest fargerike og livlige opplevelsene på hele festivalonsdagen, med en crowd som virkelig hadde kommet for å feire en av doom metal-sjangerens største pionerer.

Riktignok hadde man god grunn til å utagere. Candlemass var i storform, og med en setlist bestående utelukkende av klassiske låter fra bandets første tre skiver, var det rett og slett høydepunkt etter høydepunkt gjennom det drøye 45 minutter lange settet.

Allerede fra åpningslåta “Bewitched” ble Moonlight-teltet forhekset med blytunge riff, tung atmosfære og en skikkelig barsk vokal fra vokalist Johan Längquist. Stemmebåndet hans har gått gjennom en del endringer siden første plata “Epicus Doomicus Metallicus” i 1986, men låter faktisk enda stiligere nå enn den gang. Han kommanderer publikum med teatralsk fremførelse og storslagen vokal.

Resten av bandet stiller også like sterkt. Tunge, hodevridende riff, hardtslående trommer og dype basstoner sveller over deg på samtlige av låtene. Musikken høres bedre ut enn på plate, og blir desto tyngre med bedre gitarlyd og et ekstra saktegående tempo gjennom hele setlisten.

Fra låta “Mirror Mirror” og utover begynner det virkelig å bli god kok i publikum. Det moshes, headbanges og crowdsurfes hyppig, og vaktene ved scenen prøver febrilsk å huke tak i enhver festivalgåer som crowdsurfer for nære solen. Etterhvert som settet utvikler seg blir publikum helt likegyldige til vaktene, og begynner å sende surferne på løpende bånd mot fronten av scenen. Et herlig syn og en av de beste opplevelsene undertegnede har hatt på Tons of Rock.

Konserten avsluttes med ikoniske “Solitude”, som bød på allsang i hele Moonlight-teltet. Bandet takker beskjedent for seg, og for den usedvanlige livlige crowden. Svært få forventet nok det de fikk oppleve på Moonlight-scenen onsdag kveld, men for de som var der var det en opplevelse de sent vil glemme.