Foto: Terje Dokken

Fra første riff var det ingen tvil: dette kom til å gjøre vondt på best mulig måte. Med presisjon, trykk og en intensitet som dundret inn i ryggmargen, vil ikke bare denne konserten huskes - den vil kjennes i etterkant. 

Fra oppstarten av The Tales of War sto alle bandmedlemmene og headbanget i takt med den tunge låta. Som singel fra deres kommende skive Death Above Life snakker vi ikke bare en dundrende åpningslåt – vi snakker full frontalangrep fra første sekund!

Tittelsporet snek seg inn som en scene fra en marerittaktig skrekkfilm – før monsteret våknet og slo inn med tordnende trommer og brutale effekter som virkelig satte trykk på “død” i Death Above Life. Albumet slippes 3. oktober – det er bare å gjøre seg klar.

North Star of Nija startet i et lurt, lavmælt tempo – nesten som om vi endelig skulle få litt pusterom. Men neida. Etter et roligere midtparti løftet Niklas Karlsson knyttneven i været, og så var det som om en vaskemaskin gikk på maks spinn. Havet av surfere tok aldri slutt, og moshpitten som fulgte ble en av festivalens mest minneverdige.

På From the Inside fikk bandet vist sin melodiøse side. Et vakkert, akustisk åpningsriff ledet oss inn – før vi ble dratt rett tilbake til kaoset vi allerede hadde kjent fysisk på gjennom hele konserten.

Da Alienated dundret i gang, kom også erklæringen: “Vi skal lage festivalens største circle pit!” Og med gjentatte rop om “Større! Større! Større!”, ble den det. Fra melodiøs koring til et eksplosivt lydbilde som vokste inn i stratosfæren, presset de grensene for hva som er mulig på en heavy-skala som for lengst var sprengt.

While We Serve fulgte sømløst opp – med like lite pusterom – før Vultures of North satte det nådeløse punktumet for det som må ha vært en av Tons of Rocks mest intense og nådeløse konserter.

Koring, synkronisert headbanging og bunnsolid publikumskontakt gjorde dette til en maktdemonstrasjon i samspill. “Sees vi igjen på Rockefeller i november?” spurte Karlsson. Svaret var en rungende "Ja" fra publikum.