Foto: Terje Dokken

Sex Pistols feide både tvil og gamle patriarker av scenen da de inntok storscenen på Tons of Rock torsdag kveld.

Som en av de fremste ansiktene av den britiske punkbevegelsen på 70-tallet, hadde Sex Pistols en særdeles kort, men veldokumentert karriere nærmest like kjent for kontroversen og hysterien de skapte som musikken på plate. Selv med bare én ordentlig albumutgivelse under beltet er de likevel å regne som en av de største og mest ikoniske punkbandene gjennom tidene.

Da var derfor ekstra stas når punklegendene ble annonsert til årets Tons of Rock, og ga norske fans en sjanse til å få oppleve bandet som ikke har vært i Oslo siden de to legendariske konsertene på Pinguin Club og Samfundet i 1977.


Foto: Terje Dokken




Det var derimot ikke hele Sex Pistols-lineupen som inntok Ekebergsletta torsdag kveld. Vokalist Johnny Rotten/Lydon er notorisk kjip å hanskes med, og ikke lenger på talefot med de andre medlemmene. Vi måtte derfor nøye oss med gitarist Steve Jones, pre-Sid Vicious-bassist Glen Matlock og trommis Paul Cook, som i år begir seg ut på en reunionsturné uten det mest ikoniske medlemmet av bandet.

Men bandet stiller derimot med ekstremt sterk erstatning. Frank Carter, tidligere Gallows vokalist og Frank Carter & the Rattlesnakes frontmann, gjester som vokalist på turnéen, og har med sin smittsomme energi og hooligan-karisma virkelig sprøytet nytt liv inn i bandet.


Foto: Terje Dokken



Allerede fra åpningslåta “Holiday in the Sun” er det tydelig at de gamle gutta i bandet storkoser seg på scenen med Frank Carter i spissen. Låta fremføres med overraskende sterk energi og intensitet, og skaper god kok i publikum på de fremste radene.

Frank Carter syntes derimot ikke det norske publikumet leverer godt nok. Bare et par låter inn i settet tar han saken i egne hender, og plasserer seg selv midt i crowden. Han har en enorm kommando over publikum, og fremfører “Pretty Vacant” i midten av en av de største circlepitene man har sett på Tons of Rock.


Foto: Terje Dokken



Med bare én ordentlig albumutgivelse under beltet er det klart at Sex Pistols ikke har like mye materiell å hente fra som andre headlinere på årets festival. Heldigvis er ikke det et stort problem når albumet er en av de mest ikoniske punkplatene gjennom tidene. Utover konserten får vi høre nesten hele Nevermind the Bollocks… skiva, levert med den samme autentiske punkmantraen som i 1977. Låter som “Problems”, “Bodies” og “Seventeen” får anlegget til å riste og moshpiten til å fly i taket.

Stemningen holdes høy utover hele settet, men det er utvilsomt de mest ikoniske låtene som treffer hardest. “God Save the Queen” sprer allsang ut over hele Ekebergsletta, og “No Feelings” byr på crowdsurfing og moshing i egen klasse for seg selv. Vi får også et koselig innslag av Frank Sinatras “My Way” til ære for Sid Vicious infamøse cover av låta.

Det fargerike sceneshowet komplimenterer musikken særdeles godt, med klipp fra storhetstiden på 70-tallet som bygger opp under legendestatusen bandet har i moderne tid.


Foto: Terje Dokken



Settet avsluttes med signaturlåta “Anarchy in the UK”, som setter fyr på publikum en siste gang. Vi får også et lunkent men underholdende besøk av Green Day-frontmann Billie Joe Armstrong, som blir med ut på scenen for å synge med. Billie ser rimelig stiv og rar ut ved siden av Frank og bommer litt på teksten her og der, men det blir likevel et koselig øyeblikk og en hjertevarm feiring av flere generasjoner med punk på en og samme scene.

Gårsdagens konsert ble en overraskende autentisk og energisk opptreden fra et band som nå nærmer seg 50 års jubileum som band. Frank Carter fungerte både som frontmann og hypemann, og transformerte en nostalgisk tributkonsert til en uforglemmelig opplevelse som utvilsomt ble en av de største høydepunktene fra årets Tons of Rock.