Foto: Terje Dokken
Kaizers Orchestra har holdt seg særdeles aktive siden reunionen i 2022. Fra et massivt comebackmaraton i 2023 med europaturné og dusinvis av konserter i Norge, til en stappfull festivalsommer i 2024 med hele åtte festivalgigs rundt om i landet samt turné i USA.Nå er det Tons of Rock som står for tur, og Kaizers er klare for å erobre Ekebergsletta med sin unike, forskrudde, Tom Waits-infuserte vri på alternativ rockemusikk. Men er Tons of Rock klare for dem?
Mye har blitt sagt om den usedvanlige myke lineupen på årets festival, og blant headlinerne står Kaizers ut som det største spørsmålstegnet. Med et klientell som higer etter noe litt hardere enn det bandet vanligvis stiller med, skulle Kaizers måtte levere sterkt for å overvinne norske metallhuer og punkfanatikere.
Foto: Terje Dokken
Men det var selvsagt ikke noe problem for Norges beste liveband. Kaizers stilte med et forrykende, levende liveshow som viste at de også hører hjemme på hardbarka rockefestival. De matcher kanskje ikke farten og intensiteten av andre innslag på Ekebergsletta i år, men gjør opp for det med sterke låter, et teatralsk liveshow og en unik sonisk palett som man lett blir revet med av.
Det blir en noe skjelven start da Helge Risa bommer litt på åpningsriffet til “Maestro”, og ser seg nødt til å dra av gassmaska for å få spilt trekkspillet ordentlig. Kaizers markerer seg også som sannsynligvis eneste band til å referere til Snoop Dogg på årets festival, da Janove merkelig nok synger “Drop it Like It's Hot” midtveis i låten. Søtt påfunn, men ikke helt riktig stemning for klientellet.
De henter seg derimot fort inn igjen. Låter som “I et med verden”, “En for orgelet, en for meg” og “Apokalyps meg” blir stemningsfulle, energiske innslag som engasjerer sterkt.
Foto: Terje Dokken
Den stemningsfulle sceneutredningen gjør mye for å trekke publikum inn i konserten, og underveis i konserten blir man mer og mer oppslukt i Kaizers forskrudde univers. Gassmasker, oljefat, og speakeasy-barutredning skaper sterk atmosfære, og selv om effekten kanskje er sterkere på en mørk innendørsscene enn ute i sollyset på festival, er det likevel stilig.
Særlig stemningsfullt blir det midtveis i konserten, da bandet spiller flere av de beste låtene fra debutplata Ompa til du dør. “Resistansen”, “Kontroll på kontinentet” og tittelsporet “Ompa til du dør” er Kaizers på sitt beste, og får publikum i gang med allsang og skeivdans. Bissart nok blir det også crowdsurfing å se fremst i publikum, et relativt uvanlig syn på Kaizerskonsert.
Foto: Terje Dokken
Janove er en naturlig performer, og kommanderer og sjarmerer publikum både i og mellom låtene. Resten av bandet stiller også sterkt. Gitarister Geir Zahl og Terje Winterstø Røthing er energiske nærvær på scenen, og det er rett og slett barskt når de dæljer løs på oljetønner i ny og ne. Hege Risa sine fargerike kromspring vekker assosiasjoner til Ron Mael fra Sparks, og det underholdes med teatralsk skuespill, orgelspilling, og til og med stepdansing i lag med Janove på den atmosfæriske låta “Begravelsespolka”.
Konserten avrundes sterkt med signaturlåta “Hjerteknuser”, som får hele publikum til å synge med av full hals. Utvilsomt en av norsk rockemusikks beste låter, og en som også treffer veldig godt live.
Foto: Terje Dokken
Helt til slutt hører vi “170”, en stemningsfull finale med country twang og call & response sang med publikum. Kaizers kjører full feedback mode avslutningsvis, og minner nesten litt om Swans på sitt beste med harde støt og hardtslående trommer. Mange festivalgåere benyttet dog sjansen til å gå etter “Hjerteknuser”, og fikk dessverre ikke med seg den energiske finalen.
Kaizers Orchestra leverte en sterk avslutning på Tons of Rock-fredagen, og viste at det var god grunn til at de var øverst på plakatene i år. Man savnet kanskje noen låter i setlisten, men det var tydelig at bandet gjorde sitt beste for å spisse kveldens konsert til klientellet. Det gjorde de særdeles godt.
