Alle foto: Hogne Bø Pettersen
Det er denne konserten som burde ha avsluttet Parkenfestivalen i 2025. Etter en trist fredag, hvor alle hovedartistene, bortsett fra Wolfmother, måtte avlyses på grunn av været, var Gabrielle energipillen vi trengte. Både for å få varmen i oss (Bodø serverte 9 grader denne august-kvelden) og for å få oss i skikkelig god Parken-stemning igjen. For hildrande du for et sett hun leverte.Alt fra scenedekor, design og oppsett til kostymer og koreografi formelig strålte av spilleglede, oppfinnsomhet og ikke minst at Gabrielle har noe på hjertet. Og det har vi også nå, og det er navnet hennes. For med sin Pippi Langstrømpe-aktig framtoning, komplett med laaaaange fletter og et kostyme som var… la oss kalle det eklektisk, sjarmerte hun oss i senk.
Bandet og Gabrielle så ut til å leke seg gjennom konserten, omtrent som Pippi, Tommy og Annika når de leker at gulvet er lava, selv om vi selvsagt vet at det meste er planlagt til minste detalj. Gabrielle rullet rundt på scena, stakk føttene i været og hoppet og danset. Både alene, men også med koristene og de andre.
Innfallene er mange. Gabrielle vil spille trommer? Ikke noe problem. Vi setter ut en tromme midt på scenen som hun kan denge løs på. Gabrielle vil slå én gang på en kjempestor gong midt i en låt? Ikke noe problem. Vi reiser rundt på turneen med den, og så ruller to scenearbeidere den ut på scenen til henne akkurat når hun skal slå i den, og så ruller vi den ut igjen, for aldri å vise den for publikum igjen.
Med flere etasjer på scenen, mange skjermer og lerret som viser video, animasjoner og annet som forsterker inntrykkene, er inntrykket klart: Dette er en særdeles gjennomført produksjon. Selv fargekoordineringen er på plass (se bildene).
Og musikken? Gabrielle er en særdeles dyktig låtskriver, derom hersker det ingen tvil. Hun har truffet en nerve blant folk, for de kan omtrent alle tekstene. Og når du er på konserten, sier du konstant: «Å ja, DEN, ja». Det være seg Bordet, Regn fra blå himmel og ikke minst 5 fine frøkner som er en solid avslutning av det hele.
Om det er fordi hun vil understreke dette at publikum har tatt eierskap til låtene hennes, eller det er fordi hun er lei av å synge den selv, vet jeg ikke. Men da gjennombruddet Ring meg skal framføres dras en tilfeldig publikummer opp på scena for å synge den som karaoke. Dette er en stor sjanse å ta, man kan jo få en forferdelig sanger eller dritings person på scenen. Men Juline Aspenes fra Sortland som ble tatt opp leverte varene så det holdt! Kudos!
Denne konserten satt som en kule. Hadde den fått avsluttet Parken, i mørket, ville vi snakket virkelig inntertier!
