I år er det Honningbarna som topper lista. Med albumet Soft Spot leverer bandet et album som både er intenst og gjennomtenkt, og som bekrefter posisjonen deres som et av de mest vitale rockebandene i landet. De går helt til topps foran det flotte debutalbumet til King Hüsky og Ea Othildes rå debutalbum, I Will Not Be Like That.
Her er årets topp 10
1. Honningbarna – Soft Spot
Honningbarna skrur opp både tempo og temperatur på Soft Spot. Her kombinerer de energien fra pønken med sterke melodier og tekster som virkelig biter fra seg. Albumet føles samtidig mer modent og fokusert, uten at det går på bekostning av kaoset og intensiteten vi elsker. Soft Spot er en samling låter som både fungerer umiddelbart og vokser for hver lytt – et album som treffer både hode og mage, og som fortjener førsteplassen i år. Les vår anmeldelse her
2. King Hüsky – King Hüsky
Selvtitulerte King Hüsky er en varm, melodidrevet gitarpop-perle med masse sjarm. Låtene fremstår nøye gjennomarbeidet, men likevel naturlige og uanstrengte. Det er tydelig fokus på gode refrenger og små detaljer i arrangementene, og albumet har en deilig stemning fra start til slutt. Dette er en utgivelse som inviterer til gjentatte lytt, og som gir stadig mer tilbake. Kvertak-gitaristen Vidar Landa og hans band står for årets hyggeligste overraskelse. Les vår anmeldelse fra Øya
3. Ea Othilde – I Will Not Be Like That
På I Will Not Be Like That står uttrykket trygt plantet i alternativ pop og indierock, med en tydelig personlig stemme i sentrum. Ea Othilde skriver låter som både er sårbare og fengende, og albumet preges av en blanding av ettertenksomhet og kraft. En kul produksjonen gir godt rom til vokalen, samtidig som den bygger et helhetlig univers rundt låtene. Et sterkt og helhetlig album som gjør Ea Othilde til en av de mest spennende nye artistene vi har.
4. Death by Unga Bunga – Raw Muscular Power
Raw Muscular Power lever opp til tittelen – dette er Death by Unga Bunga er kjent, herlig driv. Her er det gitar, humor og overskudd fra første til siste spor. Bandet holder fast ved sin lekenhet, men har også en presisjon og tyngde som gjør at albumet aldri tipper over i ren moro uten substans. Det er rett og slett rock slik vi elsker den: riff, catchy refrenger og god stemning. Les vår anmeldelse her
5. Sigrid – There’s Always More That I Could Say
På There’s Always More That I Could Say forener Sigrid de store, umiddelbare poplåtene med et mer ettertenksomt og personlig uttrykk. Albumet balanserer det direkte og det sårbare, og tekstene åpner noen nye sider av universet hennes uten å gi slipp på styrken i melodiene. Produksjonen er moderne og tydelig, men gir fortsatt god plass til stemmen som bærer alt. Dette er Sigrid i stadig utvikling – og viser at hun fortsatt er en helt unik popsnekker. Les vår anmeldelse her
6. Jouska – How Did I Wind Up Here?
How Did I Wind Up Here? er et album som trekker lytteren inn i et eget, drømmende univers. Jouska blander elektroniske elementer med myke vokallinjer og atmosfæriske arrangementer, og resultatet er både intimt og svevende. Låtene glir naturlig over i hverandre, og albumet fungerer nesten som én sammenhengende opplevelse. Det er detaljrikt, stemningsfullt og fullt av små øyeblikk som fester seg.
7. Yndling – Time Time Time (I’m in the palm of your hand)
Yndling bygger videre på sitt drømmepop-landskap med Time Time Time (I’m in the palm of your hand). Albumet har et mykt, filmatisk preg, med rolige tempo, varme synther og en vokal som ligger lett over det hele. Tematisk kretser det rundt tid, relasjoner og minner, og musikken understøtter dette med en nesten svevende ro. En orginal artist med spennede lydbilde.
8. Smerz – Big city life
På Big city life fortsetter Smerz å utforske et særegent elektronisk poputtrykk. Albumet føles som små glimt fra et urbant liv – både hektisk og stille, intenst og distansert på samme tid. Minimalistiske beats og skakke lydbilder kombineres med en nedpå vokal som gir låtene en egen nerve. Det er utfordrende og til tider mørkt, men også fascinerende og fengslende gjennom hele spilletiden.
9. Sivert Høyem – Dancing Headlights
Dancing Headlights er et stemningsfullt album der Sivert Høyem igjen bruker den karakteristiske stemmen sin til å sette sitt preg og bære albumet. Låtene beveger seg i skjæringspunktet mellom rock og melankolske ballader, og det hele har en tydelig nattlig, litt filmatisk følelse. Arrangementene er romslige og luftige, men med nok kraft til at de virkelig løfter når de skal. Et meget solid album fra en artist som fortsatt leverer på øverste hylle.
10. Wardruna – Birna
Med Birna tar Wardruna lytteren med inn i et mørkt og saktegående univers inspirert av natur og mytologi. Albumet bygger videre på det karakteristiske uttrykket med rytmer, stemmer og klanger som føles både urgamle og tidløse. Musikken er tålmodig og rituell, og krever at man legger bort distraksjoner og virkelig lytter. Til gjengjeld gir Birna en sterk og suggererende opplevelse som skiller seg tydelig ut i årets norske albumflora.
Disse har stemt i år:
Tina Løvås
Thomas Martinsen
Leif Tore Spikkeland
Øystein Bagle-Tennebø
Robin Olsen
Lars-Ove Håhjem
Henrik Årby
Ole Ivar Storø
Julie Kolstad Reinertsen
Vegard Skrede
Hogne Bø Pettersen
Alyssa Nilsen
Jon Aalton
Anne-Marie Forker
Charlotte Sissener
Torger Havåg
Tor Harald Rødseth
Tidligere vinnere:
2006: 120 Days - 120 Days
2007: Superfamily - Warszawa
2008: Lukestar - Lake Toba
2009: John Olav Nilsen & Gjengen - For Sant Til Å Være Godt
2010: Kvelertak – Kvelertak
2011: Ane Brun - It All Starts With One
2012: Susanne Sundfør - The Silicone Veil
2013: Kvelertak - Meir
2014: Highasakite - Silent Treatment
2015: Susanne Sundfør - Ten Love Songs
2016: Aurora - All My Demons Greeting Me As Friends
2017: Susanne Sundfør - Music For People In Trouble
2018: Death by Unga Bunga - So far so good so cool
2019: Erlend Ropstad - Brenn Siste Brevet
2020: The Good The Bad and The Zugly - Algorithm & Blues
2021: Girl in red – If I Could Make It Go Quiet
2022: The Good The Bad & The Zugly - Research And Destroy
2023: Susanne Sundfør - Blómi
2024: Witch Club Satan – Witch Club Satan
