En mystisk forbannelse fra de nordsvenske skoger, Casio-synther, mørk, kristen mystikk og et avbrutt Brasil-eventyr er stikkord for Pstereo 2013s andre artistslipp. Goat kommer med hypnotiserende, psykedelisk rock, Wovenhand legger en tung sky over Marinen med sin mørke alternativcountry, Hanne Kolstø serverer grensesprengende popmusikk i et ukjent antall fasetter, mens Casa Murilo sikrer festen med sin livsbejaende og refrengsterke folk-/indierock, skriver Pstereo på sine nettsider.

Goat er visstnok etterkommere av en gjeng voodoo-praktiserende svensker fra landsbyen Korpolombo i de nordsvenske skoger, som kastet en evig forbannelse over heimstaden da de ble drevet på flukt av kristne korsfarere. I 2012 manifesterte byens mystiske tradisjon seg i form av platen "World Music", et hypnotiserende mesterverk innen psykedelisk rock-sjangeren, kokt opp på et giftig heksebrygg av Funkadelic, afrikanske rytmer, Black Sabbath, krautrock, Fela Kuti, skandinavisk folkemusikk og Jefferson Airplane. Syv mystiske, maskekledte menn med horn på hodet ankommer Marinen - geitas år er nært!

Wovenhand er soloprosjektet til 16 Horsepower-vokalist David Eugene Edward. I samme tradisjon som Nick Cave & The Bad Seeds, byr den karismatiske Denver-mannen med den grumsete, messende stemmen på mørk, kristen tematikk, formidlet i et landskap av mørk alt.country, amerikansk tradisjonsmusikk, punk/postrock og bluegrass. Øyvind Holen ga en megetsigende beskrivelse - "et gotisk mesterverk perfekt som lydspor til en roman av Cormac McCarthy eller William Faulkner".

Etter hyperaktivitet i tre bandprosjekter slapp endelig Hanne Kolstø sitt debutalbum "Riot Break" i 2011, og fikk blant annet Morgenbladet til å gå tom for terningkast. Med årets "FlashBlack" fortsetter hun sjangeroverskridelsen, vokalmagien og den absolutte skjønnheten, og kan uten overdrivelse kalles et av Norges aller mest spennende navn innenfor elektropop og singer/songwriting akkurat nå.

To søte, norske jenter lokket frontfigurene i Casa Murilo hjem fra backpackertilværelsen i Brasil for å følge rockestjernedrømmen i Oslo. Det var sjeldent god utenrikspolitikk - to album seinere har det norskbritiske folk-/indierockbandet omfavnet oss med store refrenger, energisprutende liveshows og verdens største sjarmfaktor. Dersom vi mot formodning skulle trenge hjelp til å dra fram sola fram i august, er det ingen tvil om hvem som kan fikse nettopp det.

Foto: Espen Stranger Seland