Foto: Terje Dokken

En av grunnleggerne og ikke minst originalgitaristen i Kiss har gått bort i en alder av 74 år.

- Vi er fullstendig knust, sier Frehleys familie i en offisiell uttalelse.

De skriver at de var heldige som fikk være rundt ham da han døde og at de vil minnes latteren, styrken og godheten hans med glede.

- Når vi ser tilbake på det fantastiske livet han hadde ser vi at vi klarer ikke helt å fatte hvor mange han nådde.

I går kveld kom nyhetene om at Frehley lå i respirator på sykehus, etter å ha fått en hjerneblødning som følge av å ha ramlet i studioet sitt for litt under en måned siden, noe som førte til at høstens planlagte konserter ble avlyst.

Frehley ble født i Bronx, New York City, i 1951, og vokste opp omgitt av musikk. Etter å ha spilt i en rekke lokale band, prøvespilte han for bandet som senere ble Kiss sent i 1972. Han ble det siste medlemmet som ble med i den klassiske besetningen. De andre var vokalist/gitarist Paul Stanley, vokalist/bassist Gene Simmons og trommeslager Peter Criss.

- Jeg ville kalle gruppen Fuck, sa Frehley, som tok på seg rollen som "The Spaceman" da Kiss valgte sminke og kostymer.

- Men Paul mente at Kiss passet bedre for pressen. Jeg hadde ideen til Kiss-logoen, som jeg tegnet med en tusj. Paul forbedret tegningen min med en rapidograph-penn – han var alltid mer stødig enn meg på hånden.

Bandet spilte inn sitt debutalbum etter at manager Bill Aucoin sikret dem en platekontrakt med Casablanca Records. Både band og fans mente at studioinnspillingene ikke klarte å fange den episke stemningen fra deres stadig mer spektakulære liveopptredener. Det legendariske livealbumet Alive! fra 1975 endret imidlertid på det.



Albumet breaket bandet og startet en periode på fire år hvor Kiss var det største bandet i USA. De ga ut en rekke album og turnerte heftig. Og selv om resten av verden ikke helt var med på notene, eller sminken enda, var de gedigne i USA. Kiss var blant de første bandene som skjønte viktigheten av merch og alt fra matbokser til sminkesett og Kiss-dukker var til salgs for den stadig yngre fansen.

Dette var en utvikling Ace Frehley i ettertid har sagt han ikke likte da fokuset havnet alle andre plasser enn på musikken. I 1977 ble de til og med tegneseriehelter da Marvel ga dem ut som tegneserie. Det ble laget et stort PR-stunt hvor Kiss blandet blodet sitt inn i trykksverten på Marvels trykkeri.

I tråd med bandets teatralske stil var Frehley kjent for å spille på en Les Paul-gitar, som både spydde ut røyk og som kunne skyte raketter.

Ace tok aldri en eneste gitartime, og sa i et intervju i 2009:

- Jeg kan ikke lese noter, men jeg er en av de mest kjente gitaristene i verden – forstå det den som kan.

Ace har i flere omganger kjempet med avhengighet av både narkotika og alkohol, og sammen med svirebror og trommis Peter Criss ble det så mye festing at det ble tydelige gnisninger mellom de to og Paul Stanley og Gene Simmons. Sistnevnte har aldri verken drukket eller prøvd narkotiske stoffer.

I et forsøk på å lette på den trykkede stemningen ga alle fire Kiss-medlemmene ut hvert sitt soloalbum, på samme dag, i 1978. Ace sitt album var det som solgte best. Hans coverversjon av Russ Ballards låt New York Groove ble en hit.



Dessverre hjalp det ikke på stemningen i bandet, og trommis Peter Criss spilte kun på én låt på 1979s Dynasty og han spilte ikke i det hele tatt på Unmasked i 1980. På denne tiden hadde resten av verden oppdaget Kiss, og når populariteten sank i USA begynte populariteten å stige enormt i Europa og Australia. Unmasked var deres mestselgende album i Norge og lå på VG-lista i seks måneder. Ingen i Kiss snakker pent om det albumet i dag, og omtaler det som elendig popmusikk.

Peter Criss sier han forlot bandet i 1980, Gene og Paul sier han ble sparket, og Eric Carr kom inn og tok på seg The Fox-personligheten og maske. Ace hadde nå mistet sin svirebror, og siden Eric bare var lønnet medarbeider, og ikke medeier i Kiss-varemerket, kunne Paul og Gene nå vinne enhver avstemming rundt bandet.

Til tross for at Ace skrev noen av de beste låtene Kiss ga ut i denne perioden forlot han bandet i 1982. Han var på omslaget til Creatures of the Night men hadde ikke spilt en note på plata. Det hadde derimot hans avløser, Vinnie Vincent gjort, og han ble the Ankh-man.

Kiss hadde hatt som prinsipp at de ikke skulle avbildes uten maskene sine, men i 1983 ble de avmaskert på MTV. Men da var det kun Paul og Gene igjen. Folk hadde ikke noe forhold til Vinnie og Eric, selv om sistnevnte var godt likt av Kiss-fansen som ble med videre utover 80-tallet.

Ace hadde da vært ute av bandet i nesten to år. Han slet med store rusproblemer.

- Jeg var forvirret og helt ute å kjøre, sa han senere om denne perioden.

- Jeg skjønte at hvis jeg ble værende i det bandet, ville jeg ha [tatt mitt eget liv]. Av og til når jeg kjørte hjem fra studio og hadde jeg bare lyst til å kjøre bilen inn i nærmeste tre.

Ace Frehley spiller gitar på scenen

Foto: Terje Dokken

I 1984 dannet Frehley et nytt band, Frehley’s Comet, som ga ut to studioalbum, men som aldri slo helt an. I 1989 gikk han tilbake til å bruke sitt eget navn på albumet Trouble Walkin’, som hadde bakgrunnsvokal av Peter Criss. Kiss på sin side haltet seg gjennom 80-tallet, og hadde ok suksess, selv om de måtte se bandene de selv hadde inspirert selge ti ganger så mye som de selv gjorde. Eric Carr døde dessverre av en sjelden kreftform i 1991, på samme dag som Freddie Mercury.

I gjennom årenes løp falt det mange stygge ord om både Ace og Peter fra Paul og Genes lepper. Men da Kiss arrangerte sine egne fan conventions på 90-tallet inviterte de Peter og Ace på noen av dem og de framførte da en del Kiss-låter akkustisk. Da både Ace og Peter var med på MTV Unplugged i 1995 skjønte nok daværende gitarist Bruce Kulick og trommis Eric Singer at skriften var på veggen.

For i 1996 ble det under MTV Music Awards annonsert at Kiss var tilbake, i sminke, og med originalbesetningen. Det ble en enormt suksessrik gjenforeningsturné, og Ace ble værende i bandet fram til 2002. Etter at Kiss dro ut på sin første avskjedsturné tenkte Ace at det var det. Og da bandet fortsatte både turnering, og å gi ut plater, noen år senere, var han ikke med.



De siste tjue årene har han hatt et et anstrengt forhold til både Gene Simmons og Paul Stanley, som flere ganger uttalte seg i pressen om Frehleys tidligere rusproblemer.

I 2019, da Simmons hevdet at Frehley faktisk ble sparket fra Kiss på grunn av narkotikabruk, svarte Frehley med en offentlig uttalelse. Der sa han at han hadde vært edru i 12 år, og at han forlot Kiss av egen fri vilje.

- Fordi du og Paul [Stanley] er kontrollfriker, upålitelige og for vanskelige å jobbe med.

Da Kiss avsluttet karrieren med sine siste konserter i New York i 2023 håpet mange at både Ace og Peter skulle dukke opp og spille sammen med Gene og ham. Men ingen andre enn Tommy Thayer, som nå hadde på seg Spaceman-kostymet og masken og Eric Singer, som var The Catman på trommer, var med på scenen. Ikke en gang Bruce Kulick, som spilte gitar fra 1984 til 1995 var invitert.

Ace selv har siden midten av 2000-tallet vært nykter, og revitaliserte solokarrieren sin med en rekke album, som ble omfavnet av både fansen og kritikerne. Han besøkte Norge flere ganger, sist i 2015 da han holdt en glimrende konsert på Rockefeller. Han ga ut sitt siste album så sent som i fjor og planla mer turnering i 2025 og 2026.



Etter at det i natt ble kjent at han Ace Frehley var død strømmet det på med hyllester.

Gene og Paul skriver:
- Vi er knust over tapet av Ace Frehley. Han var en essensiell og uerstattelig rockesoldat i noen av de mest grunnleggende og formgivende kapitlene i bandets historie. Han er, og vil alltid være, en del av Kiss’ arv. Våre tanker går til Jeanette, Monique og alle som elsket ham, inkludert våre fans over hele verden.

Peter Criss:
- Med knust hjerte og dyp, dyp sorg må jeg meddele at min bror Ace Frehley har gått bort. Han døde fredelig med familien rundt seg. Min kone og jeg var også hos ham til det siste. Jeg elsker deg, bror. Mine tanker og bønner går til Jeanette, Monique, Charlie og Nancy, og til hele Aces utvidede familie, bandkamerater, fans og venner. Må Herren gi dere trøst i denne vanskelige tiden.

Bruce Kulick (gitarist i Kiss fra 1984 - 1995):
- Nyheten om Aces bortgang er knusende for rockeverdenen. Den har også påvirket meg dypt. Han var en ener, og virkelig en ikonisk gitarist. Hans rolle i suksessen til KISS kan ikke glemmes. Han var ikke bare elsket av alle – han påvirket millioner av gitarister over hele verden. Hvil i fred.

Mike McCready (Pearl Jam):
- Jeg hørte om Ace Frehleys bortgang fra Rick Friel, som jeg spilte med i et band som het Shadow. Rick var også den første som kom på skolebussen i 1977 med en Kiss-matboks og fortalte meg om Ace… det forandret livet mitt. Jeg fikk meg en gitar i 1978 for å bli med i Ricks band Warrior, som senere ble til Shadow. Vi laget en cover av C’mon and Love Me. Alle vennene mine har brukt utallige timer på å snakke om Kiss og kjøpe Kiss-ting. Ace var en helt for meg, og jeg vil også kalle ham en venn. Jeg studerte soloene hans i årevis… Bare hør på Alive!. Jeg brukte soloen hans fra She som mal. Ace jammet på Black Diamond med Pearl Jam på Madison Square Garden. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse for meg. Jeg ville aldri ha plukket opp en gitar uten påvirkningen fra Ace og Kiss. RIP it out, Ace – du forandret livet mitt. Takk.

Tom Morello (Rage Against the Machine):
- Min første gitarhelt, Ace Frehley, har gått bort. Den legendariske Space Ace inspirerte generasjoner til å elske rock’n’roll og rockegitar. Hans tidløse riff og soloer, røyken som veltet ut av Les Paul-gitaren hans, rakettene som skjøt ut fra gitarhodet, den kule, svevende scenetilværelsen og den uforglemmelige, gale latteren hans vil bli savnet – men aldri glemt. Takk, Ace, for et liv fullt av fantastisk musikk og minner.

Steve Vai:
- Ace Frehley var selve personifiseringen av rock’n’roll: Kompromissløs, høylytt og uimotståelig fengende. Riffene hans hadde stil, tonen hans hadde brodd, og tilstedeværelsen hans lyste opp scenen som en supernova. The Spaceman har forlatt scenen, men hans stjerne vil skinne for alltid.

Bret Michaels (Poison):
- Ace, min bror, jeg kan virkelig ikke takke deg nok for årene med fantastisk musikk, de mange festivalene vi har gjort sammen, og din hovedgitar på Nothing But A Good Time. All min kjærlighet og respekt, fra familien min og meg selv – måtte du hvile i fred!

Mike Portnoy (Dream Theater):
- Jeg er helt knust over å høre om bortgangen til en av mine største gitarhelter. Ace Frehley var alltid King of Cool… han spilte med så mye stil… og du kan bokstavelig talt synge hver eneste solo fra de seks første Kiss-albumene – de var så melodiske. Da jeg gikk på barneskolen på 70-tallet, elsket jeg ham så mye at selv om jeg var trommeslager, var kallenavnet mitt på skolen Ace (til og med noen av lærerne mine kalte meg det!). Et av mine beste minner fra karrieren min var å få spille med ham på Eddie Trunks 30-årsjubileum i 2013 (sammen med Peter Criss også!). Mine kondolanser går til familien, vennene og bandkameratene hans. Han var virkelig en ener og vil alltid være en av mine største gitarhelter!

Rick Springfield:
- Veldig trist å høre om den mektige Aces tragiske bortgang. Kjærlighet og helbredelse til familien hans og de mange fansene hans over hele verden.

Pantera:
- Hvil i fred, Ace Frehley. Vi er så utrolig triste over å høre om Aces bortgang. Både Ace og Kiss var en enorm innflytelse på hele Pantera, men spesielt Dimebag Darrells besettelse av Ace går helt tilbake til barndommen. Du vil bli savnet, Ace.

Stevie Van Zandt:
- Hvil i fred, Ace Frehley. Akkurat som Kiss har vært undervurdert som band gjennom alle disse årene, har også Ace vært undervurdert som gitarist. Det originale bandet hadde den magiske, udefinerbare kjemien som alle store band har, og hans låtskriving bidro også til suksessen. Vår kjærlighet og våre kondolanser.

Ace Frehley etterlater seg kona Jeanette og datteren Monique.