Superstjernen, låtskriveren, sangeren, skuespilleren, forretningskvinnen og filantropen Dolly Parton døde i dag, 80 år gammel. Dødsfallet ble annonsert av Brian Seaver på Instagram. Han er Dollys nevø og skriver at han har flere ganger sett for seg dette øyeblikket, men at han ikke var forberedt på hvor tungt det kom til å bli.

Det er vanskelig å overdrive hvor viktig Dolly Parton var. Ikke bare fordi hun var den største countrystjernen i verden, men også fordi hun var en låtskriver av rang. For hva kan man si om en låtskriver som på en og samme dag skrev skrev to av det 20. århundrets største sanger, Jolene og I Will Always Love You Det som kjennetegnet låtskrivingen hennes var at tekstene var historiefortelling av ypperste merke. Sammen med en intens melodisk kraft, framført med en helt utrolig stemme, var stjernestatusen fullt fortjent.

Sangkatalogen hennes vokste seg etter hvert til å omfatte hundrevis av låter. Hun oppnådde hele 25 førsteplasser på de amerikanske countrylistene og hun hadde hele 47(!) album på topp 10-listen innen countrymusikk. Hun fikk også suksess på poplistene med 9 to 5, som nådde førsteplass i USA i 1980. Samtidig kombinerte hun musikkarrieren med en anerkjent skuespillerkarriere, og ble nominert til Golden Globe-prisen to ganger for sine roller. Gjennom leseinitiativet Imagination Library donerte hun dessuten mer enn 150 millioner bøker til barn. Da Covid traff verden donerte hun millioner av dollar til forskningen som ledet til Moderna-vaksinen. Hun sørget også for å gi millioner til gratis vaksiner, og hun nektet å snike i køen. Hun skulle ikke komme først i køen bare fordi hun var rik og berømt.



Selv om hun alltid framstod glamorøs gjorde kombinasjonen av filantropisk arbeid og tekstene som handlet om vanlige folk det at hun framstod som en av oss. Kombiner dette med glimrende humor, i form av kommentarer som at hun forelsket seg i ektemannen sin fordi han til forskjell fra alle andre menn løftet blikket og så henne i øynene. For ikke å forglemme "Det koster penger å se så billig ut".

Dolly Parton vokste opp under svært enkle kår i Tennessee. Hun var nummer fire i en søskenflokk som til slutt skulle bli på tolv barn. Moren fikk alle barna før hun fylte 35 år, mens faren livnærte seg som bonde og bygningsarbeider.

En av hennes mest folkekjære sanger, Coat of Many Colors, er inspirert av moren som sydde klær av stoffrester for å få endene til å møtes. Den første «gitaren» hennes var heller ikke noen vanlig gitar, men et hjemmesnekret instrument laget av en mandolin med bassgitarstrenger. Hun ar overbevist om at hun kom til å bli superstjerne.

Hun gikk ut av high school i 1964 og flyttet til Nashville og begynte som låtskriver for andre. Men hun fikk snart platekontrakt som popsanger, men suksessen uteble, helt til hun byttet til country. Debutalbumet Hello, I'm Dolly kom i 1967 og fikk flere hitlåter på rad. Året før hadde hun giftet seg med Carl Dean. Han forble et mysterium som nesten aldri har blitt avbildet og som aldri ble med henne på premierer og gallaer. Han jobbet som sjef for et selskap som bedrev veiarbeid og asfaltering, en jobb han hadde fram til han ble pensjonert. Han døde i 2025, etter at de hadde vært gift i over 50 år.

I 1971 fikk hun sin første nummer 1 på country-lista i USA med Joshua. Jolene, den hjerteskjærende og desperat ærlige sangen om frykten for å miste den man elsker til en rival, ble utgitt i 1973. Den ble også Dolly Partons første store internasjonale hit.

Året etter fulgte I Will Always Love You, skrevet som en avskjed til låtskriverpartneren og mentoren Porter Wagoner etter at deres mangeårige samarbeid tok slutt. Sangen gikk rett til topps på countrylistene i 1974, og gjentok suksessen da Parton spilte den inn på nytt i 1982.



Men det var først da Whitney Houston ga låten nytt liv på soundtracket til filmen The Bodyguard i 1992 at den ble et globalt fenomen. Houston-versjonen utviklet seg til en av tidenes største popballader, og er fortsatt den mest solgte singelen fremført av en kvinnelig artist, med et salg anslått til rundt 20 millioner eksemplarer.

Utover 1970-tallet begynte hun også å krysse over til poprock og fikk en kjempehit med låten Clear Blue Morning, noe som førte til at albumet New Harves ... First Gathering ble den første platen hennes som kom på top 20 på Billboard 200. Den var henne første million-selger og sikret henne den første av i alt 10 Grammies.

Kommersielt var hun på høyden av sin karriere i 1983 og hadde tre nummer én-låter på rad på country-listene. Blant disse var 9 to 5 fra filmen med samme navn. Den skaffet henne også en Oscar-nominasjon for beste låt.

Samme år kom Islands in the Stream som hun ga ut med en annen country-helt: Kenny Rogers. Denne gikk også til topps i USA, og er den eneste singelen hun har hatt inne på VG-lista i Norge. I årene etterpå spilte hun flere filmer: The Best Lillte Whorehouse in Texas med Burt Reynolds, Rhinestone med Sylvester Stallone og Steel Magnolias.



Et annet viktig høydepunkt i karrieren kom i 1987 med albumet Trio, som var et samarbeid mellom Dolly Parton, Emmylou Harris og Linda Ronstadt. Utgivelsen ga Parton hennes eneste Grammy-nominasjon i kategorien Årets album.

Hun vendte senere tilbake til trioformatet sammen med andre countrylegender. I 1993 spilte hun inn albumet Honky-Tonk Angels sammen med Tammy Wynette og Loretta Lynn. Seks år senere gjenforente hun seg med Harris og Ronstadt på oppfølgeren Trio II. Albumet inneholdt blant annet deres versjon av Neil Youngs After the Gold Rush. Den innkasserte dem en Grammy.

På 2000-tallet stod stjernene på rekke og rad for å samarbeide med henne, inkludert guddatteren Miley Cyrus. Det ble også lagen en tv-serie basert på sangtekstene hennes, men den overlevde bare én sesong. Hun spilte selv i flere av episodene, men andre roller ble det mindre av.

I tillegg til alt dette var hun en drivende dyktig forretningskvinne og hun skapte blant annet selskapet Sandollar, som lagde film- og tv. Blant annet produserte de Buffy the Vampire Slayer og Father of the Bride-filmene. I 1986 kjøpte hun seg inn i fornøyelsesparken Silver Dollar City og døpte den om til Dollywood. Den er nå dobbelt så stor og inkluderer også en vannpark.

I 1988 etablerte Dolly Parton The Dollywood Foundation, en stiftelse som delte ut stipend til universitet og drev programmer som hjalp unge med i hjemfylket Sevier County i Tennessee med å fullføre skolegangen.



I 1995 lanserte hun det som skulle bli et av hennes aller viktigste prosjekter, Imagination Library. Målet var enkelt, men ambisiøst: Alle barn i fylket skulle få tilsendt en alderstilpasset bok hver måned fram til de fylte fem år. Parton forklarte engasjementet med erfaringene fra egen oppvekst.

- Faren min kunne verken lese eller skrive, og jeg så hvor begrensende det kunne være.

Prosjektet vokste raskt. I 2000 ble ordningen utvidet til hele USA, og fra 2006 også internasjonalt. I dag distribueres nærmere 25 millioner bøker hvert år til barn i USA, Canada, Australia, Storbritannia og Irland.

Dolly Parton var kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og brukte store deler av sin formue på veldedige formål. Hun støttet naturvern, helsevesen og katastrofehjelp, blant annet etter de store skogbrannene i Tennessee i 2016. Hun engasjerte seg også i kampen mot HIV og aids, og var en tydelig støttespiller for både Black Lives Matter og transpersoners rettigheter. Hun vant blant annet en Oscar for sangen hun lagde til filmen Transamerica.

Hun var også et ikon for the gay community og klarte kunststykket å bli omfavne av både konservative og de mer liberale i USA.

Men det viktigste som vil bli stående igjen etter henne, er den fantastiske musikken og stemmen. Hvil i fred, Dolly.