Kritikeryndlingene Sigur Rós headliner Bergenfest 16. august og Pstereo to dager etter.

Framveksten av melodiske band med falsettvokal har ført til at man slenger om seg uttrykket «drømmepop» i hytt og gevær. Er det derimot et band tittelen virkelig passer til er det islandske Sigur Rós, som siden starten i 1994 og utgivelsen av debutalbumet «Von» i 1997 har levert storslåtte utgivelser så vel som magiske konsertøyeblikk. Deres særegne sound er preget av vokalist Jonsis lyse, lavmælte vokal kledd i både symfoniske og naive arrangementer med alt fra strykere til klaver. Musikken deres er rett og slett en nytelse.

Man skulle tro at tekster på islandsk snevrer inn bandets målgruppe, men tvert imot bidrar de de til å gjøre uttrykket universelt. Bandets velorkestrerte lydbilde fluktuerer mellom det suggererende og det svevende melodiske. En fjellstø dynamikk er gjennomgående i all musikken bandet fra sagaøya produserer, og de lever virkelig opp til Islands eventyrlige renommé med sin magiske postrock, proppfull av patos.

Siden 1997 har bandet gitt ut sju overjordiske studioalbum, et livealbum, et remix-album, et soundtrack-album, tre samlealbum, to videoalbum og fem EPer, hvor flere av utgivelsene har solgt både til platinum og gull. I 2013 ga de ut albumet «Kveikur», som symboliserer et vannskille i lyduttrykket – her er silkehanskene tatt av, og resultatet er en mer aggressiv framdrift og et mørkere uttrykk sammenlignet med tidligere album. Plata fikk glimrende kritikker fra et samlet internasjonalt pressekorps.

Sigur Rós er avsindig gode på plate, men det er live bandet virkelig utmerker seg. Da de spilte for et utsolgt Oslo Spektrum i 2013 fikk de følgelig terningkast seks av Dagbladets anmelder. Samme år vant de også prisen for beste lys og beste video i den storslåtte kåringen Knight of Illumination Award for det fantastiske lys- og videoshowet på turneen sin.



Sigur Rós i Oslo Spektrum