27. november slippes det nye albumet «Christmas II» både digitalt og fysisk på dobbel vinyl hvor man også får med den etterlengtede vinylutgaven av forrige album.

Bandet Sunturns, som består av medlemmer fra blant andre The Little Hands of Asphalt, Einar Stray Orchestra og Making Marks, debuterte i 2011 med albumet «Christmas», en fullengder med nyskrevet julemusikk. Den første skiva ble skrevet som et alternativ til alle jinglebells og polerte popballader som dukker opp hver desember og ble møtt med begeistring fra både anmeldere og publikum. Siden har de spilt for utsolgte julehus hver desember og har blitt så glad i feiringa at de like gjerne gikk i studio for en oppfølger.

Bandet har laget en musikkvideo fra innspillingen til låta "Would You".



Vi tok en kjapp prat med Ola i Sunturns om julemusikk.

Hvilke elementer må man ha med for at en låt skal være en julelåt?

- Først og fremst må teksten ha noe med jula og gjøre. Jeg har skrevet julelåter i sju-åtte år nå, og det viser seg at det er veldig mye inspirerende tematikk å ta tak i rundt jula. Ensomhet, familie, vennskap, å komme "hjem", sola snur og nok et år er over, vi blir eldre og eldre, og så videre. På en måte er det jo ei tid hvor vi alle føler ekstra mye, både på godt og vondt, i hvert fall gjør jeg det. I tillegg har man alle mulige eksterne ting som mørke og kulde, kommersialisering, alle de både fine og teite tradisjonene som finnes rundt jula, så alt i alt er det litt av ei gullgruve sånn rent tematisk. På den første plata vår brukte vi mye julebjelle, el-piano, klokkespil, sus4-akkorder osv., men på den nye plata har vi ikke vært så veldig opptatt av jule-lyden, men først og fremst av tematikken i tekstene.


Hva er tidenes beste julelåt?

- Det finnes utrolig mange bra julelåter, kanskje på grunn av ovennevnte gullgruve, så det er vanskelig å velge bare en. "Julekveld i skogen" er utrolig rørende, og i samme sjanger har jeg nylig blitt introdusert for australske Paul Kellys sang "How to make gravy", en helt utrolig trist sang sunget fra perspektivet til en mann som er i fengsel og skriver hjem om hvordan de skal lage saus til julemiddagen nå som han ikke kan være der sammen med dem. Den er trist, altså, helt sinnsykt.


Og den verste?

- Det produseres også usedvanlig mye intetsigende ræl i forbindelse med jula, det er ingen tvil om det. Det er jo alvorlig talt ganske mye som er ganske dritt i verden, og som en slags overlevelsesmekanisme forsøker jeg å fokusere på alle de tingene jeg liker og ikke alt annet. En kandidat er kanskje Morten Harkets "A Kind of Christmas Card", selv jeg også elsker den. Vi spiller den ofte live, og selv om det begynte som en slags vits lever vi oss veldig inn i den, og den er jo faktisk veldig groovy. Men den er også så utrolig pompøs, særlig teksten, hvor Morten Harket liksom lever seg inn i rollen som en prostituert i Los Angeles. En dårlig rip-off av Tom Waits' "Christmas Card From A Hooker in Minneapolis"? Den er jo sikkert ikke så dårlig, altså, men det er bare noe med at alle topp-folka i norsk musikkbransje liksom har gått sammen om å komponere denne hit-en, også har det selvfølgelig blitt en sånn litt platt, generisk greie hvor en nordmann later som om han er amerikaner. Men det er gøy å spille den live, da. Vanskelig det der med ironi!


Hvilket norsk julealbum, utenom deres eget, vil du anbefale for julen 2015?

- Amalies jul.


Hva ønsker du deg til jul?

- Jeg har alt jeg trenger og mye er, så jeg ønsker meg ingen ting!