Spilleliste #6: Tolv mysterier

Foto: Arash Taheri

Den 24. mai, på Bob Dylans 75-årsdag, slapp Aadland singelen Eg må ha deg, Dylans «I Want You» i en energisk versjon.



Dette lover bra i forkant av utgivelsen av det som kanskje må være den definitive mesterprøven for en som befatter som med å skrive og oversette sangtekster. 16. september gir Tom Roger Aadland ut Bob Dylans femti år gamle mesterverk, rockens første dobbeltalbum, «Blonde on Blonde», i norsk versjon. Sanger som «Just Like a Woman» og «Sad-Eyed Lady of the Lowlands» har blitt gjendiktet til nynorsk, og linjer som «Shakespeare he's in the alley» og «The Persian drunkard he follows me» har blitt flyttet til norske forhold. Og Johanna er fortsatt ikke her.

Tom Roger Aadland og produsent Lars Voldsdal (Madrugada, Hellbillies) har fått med seg stjernemusikerne Erland Dahlen (Madrugada), Tor Egil Kreken (Shining) og Kjetil Steensnæs (Bjørn Eidsvåg) til å blåse nytt liv i Dylans legendariske låter. Alle deltok på det kritikerroste albumet Rapport frå eit grensehotell. I tillegg har Aadland hentet inn den Bergensbaserte, men internasjonalt turnerende musikeren Sigbjørn Apeland på harmonium og hammondorgel. Albumet er innspilt og mikset i ABC Studio, Etne av Kjetil Ulland (Vamp) med støtte fra musikkstipendet Lokal Kraft.

For å varme opp til albumet ba vi Tom Roger om å lage en Dylan-relatert spilleliste. Her er spillelisten «Tolv mysterier», som inneholder tolv fantastiske Dylan-låter som ikke kom med på det albumet de ble skrevet for. Her er ukas spilleliste.




Aadland presenterer låtene:

Blind Willie McTell (Dylan)
Dylanologer kan diskutere i det lange og det brede om Dylan er konservativ eller radikal, jøde eller kristen, forfatter eller sanger. Men praktisk talt alle er enige om at «Blind Willie McTell» er hans beste låt som aldri kom ut på det albumet den var skrevet for (i dette tilfellet «Infidels» i 1983). Her i en flott akustisk versjon med Mark Knopfler på 12-strengs gitar.

I’ll Keep It with Mine (Nico)
Bob Dylan skrev denne låten i 1964, og forsøkte siden å spille den inn på «Blonde on Blonde», men ble aldri fornøyd. I stedet havnet den på Velvet Underground-sangeren Nicos album «Chelsea Girl» i 1967. Albumet fikk gode kritikker, men Nico selv likte ikke resultatet: «De la på strykere og – jeg likte dem ikke, men jeg kunne leve med dem. Men fløyta! Første gang jeg hørte albumet, gråt jeg, og det var bare på grunn av fløyta.»

Mississippi (Dylan)
Til tross for mytene om at Dylan liker å gjøre innspillingene sine fort og hektisk, arbeider han hardt i studio for å trekke sangene i den retningen han vil ha dem. Det kan like gjerne bety å gjøre låtene skitnere som mer polerte. Han ble aldri tilfreds med den blues-inspirerte «Mississippi» når han spilte inn det strålende comeback-albumet «Time Out of Mind»i 1997, og gav låten i første omgang til Sheryl Crow. Men han kom sterkt tilbake med en sugende rockeversjon av låten på albumet «Love & Theft» i 2001.

Positively 4th Street (Bryan Ferry)
«You got a lot of nerve to say you are my friend». En av Dylans beiskeste låter, og med en perfekt «upassende» vakker melodi. Det har vært mange teorier om hvem det er han tar slikt et durabelig oppgjør med i denne låten. Var det visemiljøet som ble for trangt for ham? Var det en venn eller en kjæreste han røk uklar med? Var det noen spesiell i det hele tatt? Britiske Bryan Ferry er en stor beundrer av Dylan, og denne versjonen er fra det flotte hyllest-albumet «Dylanesque» (2007).

Up to Me (Roger McGuinn)
Roger McGuinn var delaktig i folkrockens fødsel da han spilte inn Dylans «Mr. Tambourine Man» med The Byrds i 1965. Hans versjon av «Up to Me» er fra soloalbumet «Cardiff Rose» (1975). Bob Dylan fant aldri plass til denne låten på mesterverket «Blood on the Tracks». Det kan synes som en merkelig avgjørelse, men ˗ med legendariske spor som «Tangled Up in Blue» og «Idiot Wind» allerede selvsagte på albumet ˗ kan det være at Dylan følte at det var viktigere å inkludere noen kortere låter som kontrast heller enn enda en tungvekter?

Percy’s Song (Fairport Conventon)
Denne historien i sangform, om en ung mann som får en langtidsdom for promillekjøring, er kanskje ikke blant Dylans aller sterkeste fra den svært produktive perioden rundt 1963, men det britiske folkrock-bandet Fairport Convention klarer til gjengjeld å få ut 125% av potensialet i låten med dette fantastiske kor- og strengebaserte arrangementet fra albumet «Unhalfbricking» (1969). Vokalisten Sandy Denny ˗ som Jimi Hendrix ˗ savner man på ny og på ny hver gang man hører henne på plate.

Caribbean Wind (Svante Karlsson)
Hadde Dylan bare bestemt seg for at versjonen han oppnådde under «Shot of Love»-innspillingene i 1981 var nær nok, hadde dette ˗ kanskje undervurderte ˗ albumet vært enda, enda bedre. En flott melodi, en fengslende, billedrik tekst og en Dylan i storform som vokalist. Sangen kom ut på «Biograph» i 1985, et samlealbum som anbefales på det varmeste for alle Dylan-fans. Her er en hørverdig versjon med den svenske artisten Svante Karlsson.

Angelina (Dylan)
I løpet av årene 1980-81 beveget Dylan seg fra en tilsynelatende fundamentalistisk kristendom til en mer åpen religiøsitet. På samme tid vendte han tilbake til de mer symbol- og billedrike tekstene fra tidligere år. Mange regner «Angelina» som en av de beste låtene han skrev i sin kristne periode. Han spilte sangen inn for albumet «Shot of Love», men den kom ikke ut før ti år senere på samlingen «The Bootleg Series Volumes 1-3».

Farewell Angelina (Joan Baez)
Dylan forsøkte å spille inn denne låten på sitt første elektriske album «Bringing It All Back Home» i 1965, men kom ikke fram til en godtakbar versjon. Den ble i stedet tittelsporet på albumet Joan Baez gav ut senere samme år. Baez har siden sunget den regelmessig på konserter.

Abandoned Love (Paul Rodgers, Nils Lofgren)
«I can see the turning of the key/I've been deceived by the clown inside of me». Denne låten ble skrevet sommeren 1975 for albumet «Desire», der den etter sigende måtte vike plassen for den elleve minutter lange, episke «Joey». Amnesty International-albumet «Chimes of Freedom» inneholdt flere uventede og gode Dylan-tolkninger, og denne versjonen av «Abandoned Love» med Paul Rodgers (eks-Bad Company) og Nils Lofgren fra Bruce Springsteens band er absolutt vært å lytte til.

Let’s Keep It Between Us (Bonnie Raitt)
Country-blues-sangeren Bonnie Raitt gjorde en flott versjon av denne Dylan-perlen om et forhold under press på albumet «Green Light» i 1982. Dylan spilte sangen på en rekke konserter senhøstes 1980, men på plate kom den altså ikke.

I’m Not There (Dylan)
Tittelsporet fra Todd Haynes’ kritikerroste, men kanskje vanskelig tilgjengelige Dylanfilm fra 2007, ble skrevet og spilt inn under de legendariske «basement tapes sessions» som Dylan og The Band gjorde i Woodstock i 1967. I denne perioden, transisjonsfasen mellom «Blonde on Blonde» og «John Wesley Harding», skrev altså Dylan uanstrengt klassikere som «I Shall Be Released», «This Wheel’s on Fire» og «I’m Not There».