Susanne Sundfør har laget årets beste norske album i følge våre anmeldere. Sundfør topper dermed Musikknyheter.no sin kåring for tredje gang! I tillegg til årets Music For People In Trouble har hun også vunnet med The Silicone Veil i 2012 og Ten Love Songs i 2015. Imponerende! Electric Eye følger på en sterk andre plass med psych-rock i verdensklasse med From the Poisonous Tree. På tredjeplass finner vi Cezinando med sitt vakre album Noen ganger og andre.

Her er topp 10:

1. Susanne Sundfør - Music For People In Trouble

På sitt femte og siste album Music For People In Trouble gjør Sundfør en helomvending. Hun sier adjø til det dansbare, og ønsker balladene velkommen. Hun har siden sist, reist rundt i verden for å virkelig oppleve den. Fra Nord-Korea, til Island, til Guatemala. Hun har reist for å besøke noen av verdens mest spesielle plasser, før de forandres for alltid som følge av politiske konflikter, eller miljøkatastrofer. “Jeg liker ikke bullshit, og jeg liker ikke late som. Jeg tror det merkes i låtene. Det viktigste for meg er at det er ærlig, og dette er et veldig ærlig album.”

Med kraftig røst og nylongitar bærer Sundførs stemme albumet nokså alene, uten øvrig hjelp fra tidligere hyppige brukte synther og trommemaskiner. Det pulserende og forvrengte, er erstattet med det nakne og sårbare. Og fra første sekund, senker Sundførs kraftige, men myke stemme, pulsen betydelig. Ganske umiddelbart viser hun oss at hun aldri var avhengig av den fyldige og elektroniske lydmuren hun er bedre kjent for. Hun klarer å fylle lydbildet helt på egenhånd.

Budskapet står i spissen av det hele, men det musikalske er på ingen måte glemt. Dette er dessverre ikke et album som som passer til de fleste sinnstemninger, og det er definitivt ikke musikk man vil spille på fest. Men det er deilig å høre et album som er et helhetlig gjennomtenkt verk, med en tydelig rød tråd fra en artist som har noe å si, skrev vår anmelder Mattias Müller og ga albumet 9/10.




2. Electric Eye - From the Poisonous Tree

Litt over ett år etter langspilleren Different Sun og konsertalbumet Live at Blå, slipper Electric Eye nytt studioalbum, From The Poisonous Tree, på Jansen Records. Bandet opprettholder heldigvis aktivitetsnivået. For dette er rett og slett en fabelaktig utgivelse som befester deres status som landets psych-konger!

Men norgesmesterne finner også fotfeste i utlandet. Gjennom sine utgivelser fra debuten Pick-up, Lift-off, Space, Time i 2013 og aktiv turnévirksomhet, har Electric Eye skaffet seg mange trofaste fans også utenfor Norges grenser. Med deres siste album kommer de til å få mange flere - både her hjemme og ute.

Electric Eye er et sabla godt liveband og med From The Poisonous Tree har de på en fremragende måte, og enda bedre enn tidligere, maktet å overføre nerven og intensiteten fra scenekanten til albumformatet. Det gjør dem til Norges kuleste band for tiden! Dette skrev Olivar Grandø og ga From the Poisonous Tree hele 9/10 her på Musikknyheter.no.




3. Cezinando - Noen ganger og andre

Kun et år etter han vant Urørt-finalen i 2016, gir Kristoffer Cezinando Karlsen nå ut sitt fjerde album. Cezinando har selv sagt at Noen ganger og andre er et album som vil la oss bli bedre kjent med han, iallfall den melankolske og litt ensomme siden av han. Han har allerede sluppet to singler fra albumet; Håper du har plass - som fikk fortjent ekstra oppmerksomhet takket være tv-serien Skam og har streamet til tre ganger platina.

Noen ganger og andre kom fredag 6. oktober, og er et album som skiller seg ut fra de tidligere albumene til Cezinando. Vi kjenner igjen musikken hans, men den er utvilsomt mye mer melankolsk enn det han har gitt ut før. Jeg liker det, definitivt, og vet at dette er et album som vil bli spilt mange ganger hos meg framover, skrev vår anmelder Mona Johannessen om albumet og belønnet det med 8/10.




4. Daniel Kvammen - Vektlaus

Med Vektlaus gjør Daniel Kvammen uttrykket "det vanskelige andrealbumet" til skamme. Låtene kommer som perler på rad og rekke. Ingenmannsland åpner albumet rolig, før rytmene går over til noe mer dansbart. Selv om Daniel Kvammen synger eg flyg aleine i detta store universet / som ein brennande komet, blir jeg glad av sangen.

Daniel Kvammen hadde egentlig bestemt seg for å ikke lage sanger som handlet om bruddet, etter det ble slutt med kjæresten. Likevel ble Vektlaus nettopp et oppbruddsalbum. Heldigvis. For han gjør savnet og lengselen til noe vakkert. Me to var ikkje lagd for denne verden er så vakker at hjertet brister. Dette skrev Mona Johannessen om det første av to album som Kvammen slapp i år.




5. Bendik Brænne - The Last Great Country Swindle.

Bendik Brænne (30) fra Bærum fikk mye kritikerros for sine to første album. Debuten fikk Spellemannprisen i countryklassen for 2013, det andre ble nominert i samme klasse for 2014.

Han har brukt tre år på å lage The Last Great Country Swindle, hvor han kompes av flere av sine medmusikanter i Los Plantroinics. Deres spaghettiwestern-sound er hørbart på åpningslåta Runaway,som er albumets eneste coverlåt. Del Shannons original fra 1961 er en rockeklassiker. Brænne tar sangen nye veier. Den er langsom, har strykere, hammondorgel og gitartwang, og bygger seg fint opp mot et klimaks med mariachitrompeter. Daniel Romano har her bidratt med koring, gitar og synth.

Jeg liker også godt den lekkkert arrangerte og smektende Ain't Nobody Like Me. Treblås, strykere og mellotron bidrar til et lydbilde jeg forbinder med sørstatsrock og soulmusikk fra ca 1970.
Det sistnevnte gjelder også Summerfield, der åpningen er inspirert av The Band og vi ellers hører mye congas, surklende hammondorgel og "gospel"-piano. Han synger som vanlig lyst og flott.

Bendik Brænne har lagd et mer hardtslående album med The Last Great Country Swindle. Han går i samme retning som bidragsyteren Daniel Romano: fra alternativ countrymusikk til soulinspirert poprock, skrev vår anmelder Jon Vidar Bergan da albumet kom ut i september i år.




6. Blood Command - Cult Drugs

Blood Command er etter fem år tilbake og enten du er klar over det eller ikke så kommer dette albumet til å fylle et tomrom i livet ditt. Sjangermessig er Blood Command vanskelig å plassere, men deathpop som de kaller det selv, passer perfekt. Hvis noen lurer på hva det betyr så er det bare å vise dette albumet.

Jeg har ingenting å utsette på albumet og det blir bedre og bedre for hver gang jeg hører gjennom det. Ved første gjennomlytt er det vanskelig å forstå alt som skjer, for det er så mye. Nettopp derfor har «All killer, no filler» aldri vært mer passende å bruke for å beskrive et album.

Kultmedlemsskap har aldri fristet så mye som det gjør etter å ha hørt dette albumet. Vet ikke om jeg misforstår noe, men sign me up. Når er neste kultmøte? Dette er et utdrag av Gjermund Stensruds 10/10-anmeldelse av Cult Drugs her på Musikknyheter.no




7. Motorpsycho - The Tower

Veteranene fra Trondheim er tilbake med en ny besetning, som slapp The Tower på Rune Grammofon i september.
Motorpsychos nye album er spilt inn i White Buffalo Studios, LA og Rancho De La Luna , Joshua Tree og er ifølge bandet selv en blanding av "tradisjonell" Motorpsychodelic-musikk og noe nytt og spennende. – En ny trommis og nye omgivelser. Alle er faktorer som spiller inn når man lager plate. Resultatet er "bloody wonderful”. Det låter friskt, inspirert og når lett opp til våre gamle standarder. Du kommer til å digge det!, sier bandet til fansen.

The Tower viser at Motorpsycho fortsatt setter standarden og klarer å fornye seg selv etter tre tiår som band.




8. Ulver - The Assassination of Julius Caesar

The Assassination Of Julius Caesar er eit album som av vokalist – og primus motor bak Ulver – Kristoffer Rygg blir beskrive som veldig popa, kanskje til og med stadionpop. Eg kan vere tilbøyeleg til å vere med på at det kan ha nokre element av pop i seg, og då eldre synthpop kanskje. Til tider høyrer eg til dømes Pink Floyd anno Dark Side of the Moon, og elles er det ein god del som har snev av både Apoptygma Berzerk og Laibach i seg. Men det har den heilt tydelege og openbare Ulver-signaturen!

Det er noko med lydskapet Ulver komponerer som er uhyre elegant og vakkert. Der eg tidlegare kalla musikken for black pop, kunne eg kanskje like god kalla den for estetisk pop. For meg blir det å sitte og lytte til The Assasination Of Julius Caesar nesten som å sitte å stirre på eit vakkert fotografi eller kunstverk. Her er ein detaljrikdom som er heilt fantastisk; ei dyster stemning som likevel har ei kjensle av håp i mørket; og den suggerande og silkemjuke stemma til Kristoffer Rygg flytande på toppen, som ein fløyelsprikk over i-en. Dette er artisteri på høgt nivå! Vår anmelder
Øystein Bagle-Tennebø ga albumet 9/10.




9. Janove - Artisten & Marlene

Kaizers-frontmann Janove Ottesen er tilbake med ny musikk på norsk. I 2016 debuterte han nytt materiale på Spellemann-showet i Oslo Spektrum med den storslåtte "Regnbuen Treffer Oss Ikkje Lenger”. Janove forteller best historien om Artisten & Marlene selv:

«Inspirert av danseren Rudolf Nurejev kom historien om Artisten & Marlene til meg en vakker morgen for et par år siden. En fortelling om to forskjellige dansere, et naturtalent og en perfeksjonist, som vokser opp som barndomsvenner og ungdomskjærester før de ufrivillig havner på hver sin side av Europa. I årene som kommer holder de sporadisk kontakt via brev og en sjelden telefon. Tilfeldigheter, eller skjebnen som andre kaller det, gjør at de to som voksne havner under vingene til samme operaeier i Russland og får en sjanse nummer to til å finne ut hva de vil med livene sine. Skal de satse på sin kjærlighet for kunsten, eller skal de gjøre det kunststykket det er å satse på kjærligheten? Jeg har nå et helt album med låter, tekster og scener inspirert av mine nye karakterers fiktive liv».
-Janove




10. Hvitmalt Gjerde - Våken

Johannes, Sturla og Håvard, nei ikke et kollektiv på St. Hanshaugen, men surferock bandet Hvitmalt Gjerde. Gutta er aktuelle med et nytt album og Hvitmalt Gjerde har aldri låtet bedre!

Hvitmalt Gjerde har perfeksjonert sounden sin på Våken, de første syv kuttene på skiva er helt klart de sterkeste, men albumet er i sin helthet en knallsterk tredjeutgivelse fra et band som viser seg å være noe av det beste norsk musikk har og by på nå, skrev anmelder Peder Ebbesen på Musikknyheter.no i mars, og ga albumet 9/10!




Tidligere vinnere:

2006: 120 Days - 120 Days
2007: Superfamily - Warszawa
2008: Lukestar - Lake Toba
2009: John Olav Nilsen & Gjengen - For Sant Til Å Være Godt
2010: Kvelertak – Kvelertak
2011: Ane Brun - It All Starts With One
2012: Susanne Sundfør - The Silicone Veil
2013: Kvelertak - Meir
2014: Highasakite - Silent Treatment
2015: Susanne Sundfør - Ten Love Songs
2016: Aurora - All My Demons Greeting Me As Friends


Listen er stem frem av Musikknyheter.no sine skribenter, og følgende har stemt i år:

Live Schau
Jardar Østbø Juberg
Germund Stensrud
Tony Alexander Bakken
Øystein Bagle-Tennebø
Stella Brevik
Jon Vidar Bergan
Robin Olsen
Charlotte Sissener
Fredrik Schibstad
Olivar Grandø
Mona Johannessen
Alyssa Nilsen
Lars-Ove Håhjem
Jens C Midtgarden