Foto: Julia Naglestad

Av og til kan det være like greit å sparke igjen dørene heller enn å lukke dem høflig. Iallfall når man trenger å riste av seg dårlige opplevelser for å komme seg videre. "I Don’t Care" veksler mellom å spytte på fortiden og trekke nonchalant på skuldrene – hvem bryr seg egentlig?

"I never really questioned my life / 'till you condescendingly said I’d fail” sier Frøkedal i åpningsverset til et bakteppe av forsiktig gitarspill og trommer, før sangen skyter fart. "I Don’t Care" er en popdrevet triumf, men ikke uten en viss bismak – for dette er også et forsøk på løsrivelse, med en hissig vegg av strykere i ryggen og langfingeren strekt ut som en siste hilsen.

Nå ser Frøkedal fremover, og denne gang mot nytt album fullt av musikk i skjæringspunktet mellom pop, rock og folk, som slippes 31. august i år. Det er derimot ingen grunn til å sitte og vente, da Frøkedal starter oppkjøringen til fullengderen nå.

– Innspelinga av "I Don’t Care" var ein bonus på tampen av den første studiosessionen til det nye albumet. For ein gongs skuld hadde eg og Familien god tid, og den siste dagen var det framleis tid til å prøve ut denne songen som eg ikkje blei heilt klok på. Men låten hadde noko forlokkande ved seg, ein rett-frå-levra-energi som eg ønskte meg til den nye plata. "I Don’t Care" er ufiltrert og impulsiv. Eit slags langfinger-viftande forsøk på å lukke døra til fortida og vende blikket framover, sier Frøkedal om låta.

"I Don’t Care" slippes i dag. Albumet slippes 31. august.