Himmelhøyt slipper i morgen EPen Alt vi har bestående av en samling av bandets allerede utgitte singler, med unntak av låten Føkka som du. I dag kan du imidlertid få en tidlig lytt på den siste låten her på musikknyheter, og i tillegg har vi tatt en prat med vokalist Audun Gjelstad Jakobsen om både låten og Himmelhøyts univers. Sjekk ut låten og les intervjuet under.



Først og fremst, kan dere fortelle om «Føkka som du»? Hva er historien til denne låten?
- Som oftest er kjærlighet flott, noen ganger er det trist, og noen ganger er det bare stygt. Det er dessverre den siste vi får innblikk i «Føkka som du». Lucas og Lena (Himmelhøyt sine to faste karakterer) er midt i en krangel på kanten til skjebnesvanger. Du veit, en krangel som har brygga alt for lenge, men som egentlig ikke handler om noen ting. Teksten til «Føkka som du» er en monolog Lucas holder midt i krangelens klimaks. Litt for mange ord som bare sårer og som aldri kan tas tilbake. Selv om det egentlig er sagt ut ifra sympati og medfølelse.

Hvorfor er akkurat dette en fortelling dere vil presentere?
- Nei, si det. Destruksjonen er jo tidvis farlig fengslende. Jeg har kasta bort noen timer på å se på ting gå i oppløsning i sakte film på YouTube.

«Føkka som du» er eneste låt dere ikke allerede har sluppet som singel, er det en spesiell grunn til at akkurat denne låten har blitt spart?
- «Føkka som du» er hakket mer krevende å høre på enn de andre låtene. Både musikalsk og tekstlig. Og som i enhver relasjon så må man «ease into the crazy». Unntatt hos psykologen din da.

Himmelhøyts tekstunivers er sentrert rundt to disse to personene som går igjen i hver låt og alle historiene dere forteller er gjennom disse karakterene. Føler dere at dette blir en potensiell begrensning for hva dere kan ta for dere, for eksempel tematisk, eller hjelper det å spisse bandet rundt dette konseptet?
- Begrensinger er bensin for kreativitet! Når rammene og rollene allerede er satt, så kan man lettere gå rett på sak og fortelle de historiene man vil fortelle. I hvert fall funker det sånn for min del. Det blir liksom som å ha riktig gitarlyd ferdig satt opp med alt det innebærer av gitarer, effekter og forsterker. Og hvis vi noen gang føler at boka er ferdig skrevet, vel, da skriver vi bare en ny bok.

Utenom dette felles universet, er det flere sammenhenger mellom låtene? Er det for eksempel en kronologi til låtene? Enten på «Alt vi har» eller generelt?
- «Alt vi har» er rett og slett bare alt vi har - så langt! Selv om alle låtene til Himmelhøyt tilhører den samme historien, så gir vi full beng i kronologien. Dette er de fem første bitene av et puslespill. Hvor på brettet de skal, hvor mange biter det er, eller hva bildet utgjør til slutt er det ingen som vet.

Jeg får inntrykk av at dere gjennom disse konkrete fortellingene tar for dere mer universelle tematikk. Er dette en baktanke og noe dere vil få frem gjennom låtene, eller er det «bare» fortellinger?
- Det har du helt rett i! Historiene og tematikken er jo ikke totalt frakoblet virkeligheten. Noen ting er pynta på, noen ting er blåst opp, men dette er jo plattformen hvor vi får ventilert slik vi oppfatter verden. Også må jeg også få si at det er viktig for oss at du kan høre en hvilken som helst Himmelhøytlåt for seg og relatere deg til den alene. Uten noen som helst kunnskap om resten av universet og konseptet. Så får heller dette med historien bak komme som en bonus for de som ønsker å fordype seg litt mer.

For å finne konsertdatoer og holde seg oppdatert på hva som skjer i Himmelhøyt-leiren kan du besøke deres facebook-side