Foto: Linn Heidi Stokkedal

Razika spilte på Øyafestivalen første gang i 2011, den gang de akkurat hadde blitt et kjent navn. I 2019 spiller de sin siste konsert sammen, nettopp på Øya. Bli med å ta et farvel som kommer til å by på både glede, savn og gode låter.

Unge Ferrari har de siste par årene opplevd et virkelig gjennombrudd, og han er nå klar for å møte et stort Øya-publikum på egenhånd. I tillegg er Black Midi og Yves Tumor klare for Tøyenparken. Dette er to navn vi er sikre på at mange vil være nysgjerrige på i god tid før sommeren og begge lager musikk som skaper stor begeistring på Øya-kontoret.


RAZIKA

Bergens-kvartetten Razika har i over ti år servert sin egen variant av gitarpop miksa med frisk ska, rock og new wave. De har vært blant de mest vitale banda som har bidratt til å styrke norsk som språk i pop og rock. For kort tid siden annonserte de at de gir seg sommeren 2019, etter å ha spilt sammen siden de var 15 år gamle. Den aller siste konserten blir på Øyafestivalen, og vi skal ta et skikkelig farvel med et fantastisk band og fengende låter.

På seinhøsten 2018 kom deres fjerde og siste album, Sånn Kjennes Verden Ut. Denne gangen er badets popkvaliteter i fokus. På starten av 2019 har de spilt for utsolgte hus i de største byene, noe som viser at dette er et band som vil bli savna. Når de skal ut på en scene for siste gang regner vi med at publikum ønsker seg høydepunkter fra hele perioden, inkludert favoritter som Om Igjen, Vondt I Hjertet, En Sjanse Til og Syndere I Sommersol.


UNGE FERRARI

At Unge Ferrari har et enormt talent har vært kjent i flere år, og nå er han i ferd med å nå et virkelig stort publikum. Albumet Midt Imellom Magisk og Manisk gikk rett inn på førsteplassen på salgslista høsten 2018, noe som viser at Unge Ferrari har nådd øverste divisjon i norsk musikk. I tillegg var han i løpet av fjoråret flere ganger inne på lista over mest populære låter, gjennom sitt samarbeid med Karpe og Arif, kalt Mars. Han har de siste årene også samarbeidet med Tomine Harket og OnklP.

Allerede med EPen Til Mine Venner fikk han stor oppmerksomhet og oppnådde Spellemann-nominasjon. Hele veien har han balansert inspirasjon fra pop, hiphop og RnB. Dagbladet har vært imponert over «Ferraris unike kombinasjon av melodiforståelse, vokal, et levd liv, og ikke minst kunnskap om sjangerens mest sexy krinker og kroker». Sammen med kompisen Arif fylte han Oslo Spektrum i 2017, og viste hvor hjemme han føler seg på store scener.



YVES TUMOR (US)

Yves Tumor er en artist som eksperimenterer med lyd og stilarter. Amerikaneren, som nå er bosatt i Europa, har flere ganger nevnt Throbbing Gristle som en sentral inspirasjonskilde, men i hans egen musikk finner man også smakfulle biter av pop, RnB og diverse elektronisk musikk. Etter å ha studert i California, dro han på turné med Mykki Blanco. Sean Bowie, lagde først musikk som Teams, før han tok artistnavnet Yves Tumor.

Debutalbumet When Man Fails You kom ut i 2015, mens den kritikerroste oppfølgeren Safe in the Hands of Love ble utgitt i fjor høst på Warp.

Pitchfork ga det nye albumet 9.1 av 10: - Tumor has been identified as a noise artist but has released ambient tracks and made grooving songs that could pass for R&B and pop. Safe in the Hands of Love embraces it all. Few albums that feel this big wander so freely between genres and fewer still manage to invoke such intense emotions while remaining so inviting.



BLACK MIDI (UK)

Black Midi er inspirert av frisk, støyende og kompleks post-punk, og har skapt stor nysgjerrighet hos stadig flere hjemme i England. Vi regner med at dette fenomenet kommer til å spre seg til Norge i løpet av våren og sommeren. Det er lite musikk tilgjengelig, men i London går ryktene om at de er et av Storbritannias aller beste nye band. Bandet fra Croydon sør i London har delt scene med Øya-favorittene Shame.

Giglist.com: - There's something very exciting and unpredictable about Black Midi, it's a potential waiting to be realised and one to be watched unfold.

Gigwise.com: - A post-punk/math rock band so brilliantly chaotic that they’re almost literally unreal. They’ll scrape your insides out, these four boys with their instruments and their staring eyes. On a brain-blending crescendo of feedback, they pour forth an otherworldly sound.