Photo By James M Shelley - Own work, CC BY-SA 4.0, Link

Skrevet av av Nils Vermund Gjerstad.

Woodstock er verken den første eller største musikkfestivalen, men det er absolutt den mest legendariske festivalen. Mytene om Woodstock er mange. Hele festivalen som fant sted 15.-18 august 1969 er på mange måter et mirakel. En lignende festival kunne ikke funnet sted i ettertid.

Mandag morgen 18. august 1969 avsluttet Jimi Hendrix med sin legendariske konsert som strakk seg over to timer. Hans gitarvrengte versjon av Star Spangled Banner var et musikalsk protest mot Vietnamkrigen. I ettertid har det vært spekulert i om Hendrix under festivalen prøvde å kapre finale-konserten, ettersom det er det siste showet publikum gjerne husker best. Egentlig skulle den syngende cowboy Roy Rogers ha avslutningskonserten, men avlyste. Det var kanskje like greit, for det hadde ikke vært noen verdig avslutning for en hippie-festival på dette nivået.

Ødelagte jorder

I forkant hadde arrangørene estimert at cirka 50.000 ville komme på festivalen, men det kom minst ti ganger så mange. Noen nøyaktige tall har man ikke. Billetter ble solgt til en pris av 20 dollar i forkant, men på grunn av den enorme pågangen av publikum ble det fort bestemt at det var gratis. Festivalen fant faktisk ikke sted på Woodstock, men på Bethel, som ligger omtrent syv mil fra Woodstock. Lenge prøvde arrangørene å finne et passende sted å avholde den og til slutt falt valget på melkebonden Max Yasgur sin farm. Det skjedde ikke problemfritt, og naboene til bonden var alt annet blid for valget. Under Woodstock-festivalen ble flere av jordene til Yasgur ødelagt, såvel som deler av naboene sine, grunnet de enorme folkemengdene. I 1970 saksøkte naboene Yasgur og gjorde det klart at han ikke var velkommen på den lokale butikken. Et par år senere solgte Max Yasgur farmen, flyttet til Florida og døde kort tid etterpå av hjerteproblemer. Under festivalen skaffet Yasgur gratis mat og vann til hippiene, og han forbød kommersiell omsetning av vann på festivalområdet. Faktisk satte han opp skilt som forkynte «Free water». Max Yasgur har uttalt at han kunne assosiere seg med hippienes sak. I etterkant fikk han også utbetalt 50.000 dollar i erstatning for skadene på sin eiendom. Hippienes takknemlighet til han var stor og det sier sitt at Max Yasgur er blant ytterst få ikke-musikere som har blitt beæret med nekrolog i Rolling Stone Magazine.



Lite fyll, ingen vold

Kanskje det mest oppsiktsvekkende med Woodstock er at en halv million mennesker møttes, uten at slåsskamper eller noe intendert voldelig fant sted. To mennesker døde i ulykker (relatert til traktor og ... og to barn ble født. Bortsett fra Pete Townshend som i kjent stil knuste sin gitar på scenen under fremføring av The Whos konseptalbum Tommy grytidlig søndags morgen, er det ikke registrert noen voldshendelser derfra. Hippiene ville demonstrere mot Vietnam og gjøre det motsatte som amerikanske soldater i den kontroversielle Vietnamkrigen hadde blitt assosiert med, altså noe fredelig, og de klarte de, til tross for at det i praksis var anarki og svært lite politi tilstede på Woodstock. At de verken ble solgt eller konsumert noe særlig med alkohol på festivalen bidro nok også til et lavere aggresjonsnivå. Noen hadde med seg noen øl, men det varte ikke lenge. Mange av hippiene røykte marihuana og ble åpenbart ikke særlig oppfarende av det. Altamont-festivalen i California, som ble arrangert fire måneder senere, utviklet seg til et skrekkscenario med drap, vold og aggresjon. Mafiaen hadde fått økt kontroll over narko-omsetningen. Altamont betydde en kraftig demper på hippie-romantikken og den motkulturelle bevegelsen. Woodstock var mulig akkurat i en begrenset periode. Etter Tet-offensiven våren 1968 gikk Vietnamkrigen i USAs disfavør. I 1969 ble krigen stadig mer upopulær i USA, og demonstrasjonene mot den nådde nye høyder, som kulminerte på Woodstock-festivalen Selv om arrangørene gikk i minus på grunn av manglende billettinntekter, fikk de en del tilbake da dokumentarfilmen om Woodstock kom på kino i 1970.



Få nordmenn

I dag undres mange på hvorfor det var så ekstremt få nordmenn på Woodstock. Blant 500.000 publikum har jeg klart å spore opp 4-5 nordmenn, som var der. I praksis vil det si færre enn en 1/100 promille nordmenn. De fleste i området da festivalen fant sted og kunne bestemme seg raskt for å være med på en «happening». På den tiden måtte man ta Amerikabåten for å komme til New York, og det ville blitt ekstremt kostbart og tidkrevende for en som var bosatt i Norge å reise på Woodstock. I tillegg måtte han/hun planlagt det lang tid i forveien. I dag kan man bestille et fly noen timer før avgang.

Ekstremt trafikkaos

Selv om det var flust med minneverdige konserter på Woodstock av både Janis Joplin, Jimi Hendrix, Santana, The Who, Richie Havens og Jefferson Airplane er nok trafikk-kaoset fra Bethel til New York også det som mange Woodstock-farere husker best i dag, i alle fall de jeg har snakket med. Mens bilturen vanligvis tar 3-4 timer brukte mange over et døgn på å komme seg tilbake. Trafikkaoset etter Woodstock er sannsynligvis blant 1900-tallets mest ekstreme. Men det er neppe noen av de 500.000 som angrer på at de dro på tidenes mest legendariske festival, selv om de ikke nådde frem til jobb på mandagen. Woodstock var ikke bare et minne for livet, men å ta del i et helt unikt kapittel av verdenshistorien, som aldri kan gjentas. Woodstock-festiivalen var hippiebevelgelsens høydepunkt. Snart ettterpå døde motkulturen ut. I praksis var Woodstock historiens største demonstrasjon mot en krig, og den betydde nok en del i forhold til at det ble fredsforhandlinger om Vietnamkrigen. Flere sreder dukket det opp festivaler inspirert av Woodstock. I Norge fikk vi Kalvøya-festivalen og Ragnarock.