Foto: Christina Undrum Andersen
The Sideways er et indieband i ordets rette forstand. De gjør det meste sjøl, og gir ut skivene på sitt eget plateselskap, Wonderful and Strange Records. The Sideways har tilhold i Trondheim, og har latt seg påvirke av 60-talls pop og psychedelia så vel som 70-tallets power pop, new wave og gamle helter innen shoegaze og slacker-indie. Klassisk smeltedigel med grobunn for brede referanser i musikken der altså.”I’ll Be Gone” er andre og siste smakebit fra bandets kommende andrealbum ”Can’t Wait to Arrive Somewhere” som slippes den 13. september. Om låta sier bandet selv at “I’ll Be Gone” er en utblåsning om det klassiske bruddet, og en apatisk holdning til arbeidslivet — de samme underfundighetene man ofte finner i Ray Davies’ tekstunivers. Musikalsk går tankene til søta brors gemene meloditeft — relativt enkel / veldig effektiv, samtidig som låta har en passe jangly Byrds-feeling hengende over seg.
