Gjennom Mayhems banebrytende 35-årige karriere, fra Deathcrush (1987) via Esoteric Warfare (2014), har nordmennene kontinuerlig utfordret den ortodokse delen av sjangeren de selv var med på å skape. I 2019 legger Mayhem nok en gang hellig jord øde på sitt nye album, Daemon, som slippes 25. oktober.

Her er første låt fra Mayhems kommende album «Of Worms And Ruins»:



“Mayhem vil alltid være Mayhem,” sier gitarist/låtskriver Teloch (aka Morten Bergeton Iversen).

“Hvis vi legger sjangerspillet til side et øyeblikk, så er det ingen andre som låter som Mayhem. Selv da De Mysteriis ble sluppet ble det først ikke regnet for å være et black metal-album, hvis jeg ikke husker feil. Vanskelig å putte i bås, dette bandet. Metal ville vært det mest passende; det er ikke ren black metal, etter min mening. Ikke sikker på at det noensinne har vært det, faktisk, uansett hva folk flest mener. Folk kan kalle det hva de vil. Hvis det er black metal for dem, så er det greit. For meg er det viktig å holde en viss black metal-vibe ihvertfall."

“Esoteric Warfare var et rent konseptalbum,” forteller Teloch. “Tekstmessig, visuelt og musikalsk. Med Deamon prøvde vi en annen fremgangsmåte og sa ‘Fuck the themes!’, men det ble liksom et tema-album allikevel. Det vil alltid være en slags rød tråd på album, selv om den kan være temmelig tynn. Lett å linke alt opp mot et tema hvis du er kreativ nok.”

Daemon er ikke en direkte oppfølger til Esoteric Warfare. Som alle Mayhem-album i sin tid er Daemon seg selv. Den ensomme ulv og helt frittstående. Daemon er heller ikke et nytt kapittel i Mayhems legendariske karriére. Det er heller et nytt bind, fortellende, men fortsatt med en like vill karakter. Komponert og dekomponert med den samme besetningen - Necrobutcher (bass), Hellhammer (trommer), Attila Csihar (vokal), Teloch (gitarer), and Ghul (gitarer) – som håndterte Esoteric Warfare og fremførte De Mysteriis Dom Sathanas i sin helhet de siste årene.

Skriveprosessen til Deamon startet i oktober 2018, med det mandat at alle skulle være med å bidra. Prosessen viste seg etterhvert å ikke bli helt slik, men dekonstruksjonen av Mayhems hatefulle og intrikate lydarkitektur ble stående.

“Alle var velkommen til å kaste ting i denne store gryta av ondskapelig oppkast” forteller Teloch.

“Istedet for at en person skriver musikk og en annen skriver tekster, prøvde vi alle å kaste inn hva vi nå hadde å komme med. Hvis vi hadde 10-20 år til på å lage albumet kunne det ha funket. Men vi hadde allerede booket albumturnéen før vi hadde begynt å jobbe med albumet. Vi måtte bare få det gjort. Og det å gjøre Daemon når vi var i 70-årene var temmelig uaktuelt, for å si det mildt. Så, den opprinnelige idéen var å gjøre alt enklere, prøve å glemme hvordan å skrive riff, akkurat som det begynte i sin tid, helt blåøyd. Det ble selvfølgelig veldig kjedelig for oss, så vi prøvde å finne en linje hvor vi forenklet, og forenklet, men på samme tid gjorde det interessant nok for oss til faktisk å gå i studio for å spille det inn.”

Mayhem entret NBS Audio Studio (aka Necromorbus Studio) i Söderfors i Sverige for å spille inn trommer og vokal med produsent og tekniker Tore Stjerna. Den nylige helliggjorte Studio A (Stjernas studio i Stockholm vil fremdeles være Studio B) er en gammel kirke, der Hellhammer og Csihar spilte inn sine respektive deler på Daemon. Bandet fikk så Ghul til å spille inn gitarene i Nederland, mens bassen ble skrudd av Teloch og fremført av Necrobutcher i Lupercal Studio i Oslo. Teloch gjorde gitartrackingen i SleikBallaMi Studio, også i Oslo.

Daemon ble så fraktet tilbake til Stjerna for miksing, og sendt videre til Thomas Johansson på The Panic Room. Hele affæren tok tre måneder å spikre. Resultatet er ekstraordinært intenst.

“Min tanke var å prøve å fange det om virkelig er essensen av Mayhem,” forteller Stjerna. “Dette vil alltid være forskjellig for forskjellige mennesker, men jeg tror de fleste lytterne vil føle seg temmelig hjemme med dette albumet. Det har ikke handlet om å finne opp hjulet på nytt; jeg har prøvd å fange og forsterke det som gjør dette bandet unikt, og hva som virkelig får dem til å heve seg over resten. Mayhem har gått gjennom mange faser gjennom årene, men de har en grunnleggende substans, som jeg tok på meg som min misjon å fange.”




På Daemon engasjerte Mayhem den italienske designeren Daniele Valeriani (Lucifer’s Child, Dark Funeral) for å tolke, unnfange og levere coverarten.

“Da han startet på designet, hadde vi ikke tekst eller noen låter klare, som kunne inspirere ham,” sier Teloch. “Hans oppgave var temmelig umulig fra da han fikk klarsignal. Vi brukte lang tid på å få dette riktig uten så mye som et ord fra tekstene. Så snart vi begynte å bli enige om retningen, og han leverte noe sinnsykt artwork, ble det klart for oss hvilken vei tekstene skulle gå også. Vi gjorde hva som er motsatt av normalt, skulle jeg tro. Det er det som er vakkert med kreativitet – ingen regler, frihet, Satan!”

thetruemayhem.com