Hvis din lånebelastning begynner å bli høy er det en del faresignaler som tydelig forteller deg at det er på tide å ta grep.

Tradisjonelt har man i Norge hatt en forestilling om at man ikke bør ha mer gjeld enn det som tilsvarer fem ganger brutto årsinntekt. Med dagens boligpriser er dette imidlertid en regel som er blitt vanskelig å følge. Det gjelder spesielt for nyetablerte som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet.

Gjeldsgraden din er for høy


Hvis du sliter med å få endene til å møtes og det er tomt på kontoen mot slutten av hver eneste måned, så er dette et tydelig tegn på at du må ta grep og gjøre noe før situasjonen kommer ut av kontroll. Det betyr at gjeldsgraden er for høy til at du klarer å betjene gjelden.

Hvis du sliter med å betjene gjelden med dagens lave rentenivå betyr det sannsynligvis også at du er i en svært utsatt situasjon den dagen rentenivået begynner å stige igjen.

Et annet tydelig tegn på at ting går i feil retning, er hvis din gjeldsbelastning øker fra måned til måned. Dette betyr ganske enkelt at du ikke greier å betale store nok avdrag til å dekke rentekostnadene på gjelden din. Gjelden vil da fortsette å vokse, frem til den en dag blir så stor at den velter privatøkonomien din.

Spesielt hvis du har flere smålån er du i en utsatt posisjon. Da blir det lett å miste oversikten over de økonomiske forpliktelsene.

I en slik situasjon skal det lite til før korthuset velter og du havner i et dypt uføre. Ofte er det nok at ett av kredittkortene går til inkasso, så står du i en situasjon der du ikke lenger kan betjene gjelden din.

Banken avgjør hvor mye du kan få i lån


Til slutt er det banken som avgjør om de vil innvilge deg et lån eller ikke, og hvor mye du kan låne. Banken ser primært på to ting når de behandler en lånesøknad:

1. Din evne til å betjene lånet: Altså din inntekt og hvor mye annen gjeld du har.
2. Hvilken sikkerhet du kan stille for lånet.

Når vi snakker om forbrukslån så er disse per definisjon usikret. Det eneste banken i praksis ser på, er da hvilken evne du har til å betjene lånet. På billigeforbrukslån.no står det mer info om lån uten sikkerhet og de reglene som gjelder.

Banken har plikt til å fraråde deg å ta opp et lån, hvis de mener at det ikke er forsvarlig i forhold til din økonomiske situasjon. Men dette krever selvsagt at banken har full oversikt over din økonomi.

Hvis du holder tilbake opplysninger i søknaden og ikke informerer banken om hele din eksisterende gjeld, vil banken få et feil inntrykk av din økonomi. Det samme gjelder inntektene dine, som kan være høyere enn det som står i fjorårets skattemelding.

Kan svekke kredittscoren din


Har du høy gjeld i forhold til din inntekt vil dette også etter hvert svekke kredittscoren din, og dermed også muligheten for å ta opp mer i lån.

Er du i en presset situasjon økonomisk er det å ta opp ytterligere lån selvsagt ikke det første du bør tenke på. En lav kredittscore kan også forhindre deg fra å kunne refinansiere eksisterende dyr gjeld.

Sørg for å ha en økonomisk buffer


Mange som søker om forbrukslån mangler som oftest oppstartsmidler i banken. Viktigheten av å ha en økonomisk buffer å tære på kan ikke understrekes nok.

Ideelt sett bør du strekke deg mot å ha to månedslønner (etter skatt) som økonomisk buffer stående.

For eksempel: Har du en månedlig inntekt på 20.000 kr. etter skatt så bør du ha midler i banken for minst 40.000 kr.

Dette er lettere sagt enn gjort for de fleste, så det er viktig å ikke stirre seg blind på beløpet. Om du ikke greier å spare opp to månedslønner bør du hvertfall prøve å legge inn 1 månedslønn etter skatt.

Uansett hvor mye gjeld du har, bør du derfor gjøre ditt ytterste for å spare litt hver måned. Det trenger ikke å være snakk om mye penger da et par tusenlapper er bedre enn ingenting.

Du bør også innrette sparekontoen slik at det er vanskelig for deg å ta ut penger fra den. En ide er å legge sparekontoen inn hos en separat bankforbindelse.

Skaff deg oversikt over økonomien din


Det aller beste du kan gjøre for å unngå problemer er å skaffe deg en solid oversikt over din økonomi. Hvis du har dårlig råd og mange ubetalte regninger er dette kanskje ingen hyggelig oppgave, men det er desto mer nødvendig og den eneste veien ut av uføret.

Lag en liste over alle dine lån, med informasjon om hva saldoen er på hvert lån, hvor mye du betaler i renter og gebyrer og hvor stort avdrag du har på lånet hver måned.

I tillegg bør du lage deg et detaljert budsjett over husstandens økonomi, slik at du ser hva pengene blir brukt på, og får avdekket plasser der du kan spare og kutte kostnader.

*Eksempel på omkostninger: Lånesum 100.000, 5 år nedbetaling, eff. rente 17,25%. etableringsgebyr 1.500 kr, kostnader 45.971 kr, Totalbeløp 145.971 kr,-

Denne artikkelen er betalt innhold fra billigeforbrukslån.no