Foto: David Nutter

"Number nine, number nine, number nine," resiterer den monotone, britiske mannsstemmen og gjentar i det evinnelige tallet nummer ni, helt til en teatralsk stemme forteller: "Then there's this Welsh Rarebit wearing some brown underpants. About the shortage of grain in Hertfordshire... number nine, number nine, number nine.... "

Det marerittaktige sporet er fra Beatles niende studioalbum, og trolig det mest kontroversielle sporet som kom ut på 60-tallet, så vel som det mest krevende å høre på i hele Beatles-katalogen.

Revolusjonen i lyd



Stemmen som annonserer "number nine" høres muligens ut som noe fra en horrorfilm, men det er faktisk en anonym sound engineer hos BBC som simpelthen tørt annonserer at dette er nummer ni. Egentlig sier han "This is EMI test series number nine". Revolution # 9 er en lydkollasje som skal beskrive revolusjonen i lyd, varer i åtte minutter og tyve sekunder, og er det lengste sporet Beatles utga. Den maner frem marerittaktige bilder av revolusjonen, som man ventet at skulle komme over hele verden i 1968.



Totalt er det tredve lydbånd som inngår i lydkollasjen, som bl.a. er inspirert av Stockhausen. Her er flere lydbånd som spilles baklengs, noe som kan høres forstyrrende ut. På den nye versjonen av the White Album, som kom ut i 2018 og med masse bonusmateriale, kan man høre en lang versjon av Revolution #1 take 18, hvor mye av lydmaterialet fra slutten av låten ble kuttet bort på det originale albumet og altså brukt på Revolution #9. Lydkollasjen er hovedsakelig John Lennon og Yoko Ono sitt verk, men også George Harrison var med, og selv Ringo bidro med å finne frem noen lydbånd. Ironisk nok ble ikke Paul McCartney spurt en gang, selv om han er co-kredittert for sporet og faktisk var han den i Beatles som var mest interessert i avantgarde-musikk. Året før komponerte han den leksperimentelle Carnival of Light, som McCartney selv mente ikke egnet seg for utgivelse. Revolution # 9 ble innspilt mens Paul var i USA og forståelig nok var McCartney fornærmet for at han ikke ble spurt engang. Produsent George Martin mente at Revolution #9 ikke burde utgis, men flere år senere, rundt 1990, hadde Martin forandret mening om Revolution #9 og uttalte at den gir nærmest inntrykk av å være midt oppi en revolusjon, spesielt når man hører på den i stereo.

Les også: Feirer Lennons 80-årsdag med ny samler

Mord-orgie på den niende



I California tolket kult-leder Charles Manson White Album og Lennons Revolution #9 på en fordreid og voldelig måte, som Beatles aldri hadde i tankene. "Right!", som det ropes i Revolution #9, hørte Manson som "Rise!", og altså en oppmoding om å gjøre opprør. Med til historien hører det at både Manson og hans okkulte klan konsumerte store mengder LSD og trippet like ofte som andre tar seg en spasertur. I sitt psykotiske sinn hadde Manson og hans klan kalt the Family, som var besatt av Beatles' niende studioalbum, fått for seg at Revolution 9 var en omskriving av Revelation chapter 9, altså Åpenbaringen i Bibelen. Mansons klan ventet på en apokalyptisk krig og trodde at John, Paul, George og Ringo var fire engler, som var sendt til Jorden for å drepe en stor del av menneskeheten. Det sier noe om Mansons mentale tilstand at han innbilte seg at han selv var en personifisering av Jesus og Satan, og hans selvvalgte "etternavn" skulle få folk til å tenke på han som nettopp "menneskesønnen". Minst åtte mennesker måtte bøte med livet for Manson-klanens bestialske herjinger i Los Angeles sommeren 1969, ni år etter at the Beatles ble dannet. De mest kjente mordene skjedde natt til 9. august 1969 i huset til regissør Roman Polanski i L.A., hvor hans høygravide kone Sharon Tate og fire venner ble regelrett slaktet. En av Mansons morderiske lakeier, Susan Atkins, hadde tatt navnet sitt fra en av Lennons låter på White Album som tilfeldigvis var på ni bokstaver, Sexy Sadie. Siden det ikke var dødsstraff i California ble Manson og hans lakeier dømt til livsvarig fengsel. Manson døde av alderdom i 2017, mens hans kvinnelige leiemorder, Sexy Sadie, døde av kreft i 2009.

Drømmelåt på niendeplass



To andre av Lennon komposisjoner har også tallet ni i seg. One After 909 og Number 9 Dream . Førstnevnte skrev Lennon allerede i tenårene, og den var et forsøk på å lage en amerikansk railroad-låt, men den ble ikke utgitt før på Let it Be-albumet som kom ut i 1970. Number 9 Dream fra 1974 var en låt som kom til Lennon i en drøm. Også det tøysete refrenget «Ah! böwakawa poussé, poussé”» var noe han hadde drømt, og kuriøst nok har refrenget ni stavelser. At den nådde plassering nummer ni på den amerikanske Billboard-listen, skyldes sannsynligvis tilfeldigheter. Men Lennon var like fullt overbevist gjennom livet at tallet 9 nærmest forfølgte ham, på godt og vond. For det første ble Beatles' grunnlegger født på den niende (oktober i 1940). Videre er det ni bokstaver i Liverpool og dessuten ni bokstaver i navnet på gaten så vel som gatenummeret hvor han først bodde. Det var i 9 Newcastle Road. 9. november. Quarrymen het bandet som Lennon dannet i tenårene og som ble forløperen til Beatles. Som den oppvakte leser kan se inneholder det ni bokstaver. 9. november 1961 ble en merkedato i Lennons kalender, for da tok Brian Epstein seg en tur ned i det røykfylte kjellerlokalet the Cavern (ni bokstaver) og så Beatles på scenen. Han var imponert over de karismatiske skinnkledde unge mennene han på scenene, og sporenstreks ble kontrakt signert, med Brian Epstein som bandets manager.

Gir mening med Ono og McCartney



Takket være Epsteins forretningstalent ble mange dører åpnet for Beatles. Ikke minst var det han som tilrettela for deres famøse TV-debut på Ed Sullivan Show i USA 9. februar 1964. Et grep som viste seg å ha uvurderlig betydning for Beatles’ popularitet. Videre er det også ni bokstaver i etternavnet til hans kreative samarbeidspartner gjennom hele 60-tallet, McCartney. Lennon hevdet også selv at han møtte Yoko Ono niende november 1966. Avantgardeartisten ble Lennons kreative partner etter at Beatles ble oppløst i 1970. Faktisk var hun så viktig for Beatles’ grunnlegger at han skiftet navn til John Ono Lennon og setter man sammen de to navnene, John Ono Lennon og Yoko Ono Lennon, så har man den nette sum av ni o’er. Beatles' første bassist og Lennons tidlige kreative partner, Stu.Sutcliffe, som døde tragisk i 1962 har også ni bokstaver i etternavnet. Den kunstnerisk anlagte Sutcliffe betydde mye for Lennon.

Ni-tall på dødsdatoen



Et siste symbolsk ni-tall i Lennons liv var ikke fullt så heldig for han. Da han ble skutt i New York den 8. desember 1980 ble han sendt til Roosevelt Hospital på 9. Avenue på Manhattan. Både New York-områdene Roosevelt og Manhattan har ni respektive bokstaver. Mer interessant er det imidlertid at kalenderen "hjemme" i England viste en dag senere, altså 9. desember.