Foto: Rune Kongsro


På sin egen nettside deler Kari Bremnes sine tanker om den nye låten som ble sluppet i dag.

- Det siste året skulle vel egentlig sangene stått i kø, ettersom jeg aldri har hatt bedre tid til å lage dem. Men så enkelt er det ikke! Sanger trenger mer enn tid. De trenger møter med folk, impulser, inntrykk, tilførsel av levende liv.

- For snart ett år siden ble alle de selvfølgelige lydene rundt oss borte, stemmene og klirringa fra kafeen, halloien fra ungdommer i full fart, bruset av publikum på konsert, oppstemte møter mellom folk på gata. Vi fikk en hestekur av en stillhet, mistenksomhet i blikket og vår egen lille verden ble enda mindre. Samtidig som vi mer enn noen gang er del av den store verden, i kamp mot en felles fiende.

- Denne sangen er en feiring av de lydene vi savner, livstegnene.
Jeg skrev teksten allerede i april, da stillheten satte inn for fullt. Nå er lydene fra det gamle livet kommet gradvis tilbake, alt etter hvor du bor. Men fremdeles ligger dette rare lokket av stillhet over dagene. Kanskje er det derfor det har tatt tid å finne formen på sangen. Stammen har vært der hele tida, tekst og melodi, men vi fikk ikke landet den før nå. Det kjennes befriende å spille den så høyt at stillheten overdøves.