Foto: Julia Naglestad


Nylig lanserte Hilma Nikolaisen sitt tredje studioalbum som soloartist. I motsetning til forgjengerne vil ikke «Heritage» være tilgjengelig gjennom digitale strømmetjenester som Spotify.

– Før har det ikke vært så farlig om folk hører låtene mine uten kontekst, men dette er en mer personlig skive, sier Nikolaisen i et intervju med Musikknyheter.

«Heritage» er et helhetlig album der det er viktig for henne at lytteren hører låtene med den dramaturgien hun har planlagt. Det tror hun vil skje i større grad hvis man er nødt til å kjøpe albumet.

– Hører du noe på Spotify, ser du det mer an. Å kjøpe et album er en bevisst handling, forklarer Nikolaisen, viss musikk utkommer på plateselskapet Fysisk format.

– Kjøper du et album, forplikter du deg til å høre på det. Det er mer konstruktivt for alle. Når jeg investerer mye tid og oppmerksomhet i en skive, synes jeg godt lytteren kan investere den halvtimen, utdyper hun.

Nikolaisen medgir at å eie et album fysisk ikke er essensielt, men understreker samtidig at man går glipp av mye tilleggsinformasjon som vil være del av liner notes og cover, dersom man først og fremst strømmer. Hun frykter dessuten at å strømme gjør musikk mindre verdifullt som kunst, og stiller seg skeptisk til alle de usynlige kapitalistiske mellomleddene mellom artist og publikum.

– Det er morsomt hvordan forbrukerne tror strømming er bærekraftig. Jeg tror det kan gå utover selvbildet til artister når ingenting av det vi gjør er verdt å betale for. Å verne om det fysiske albumet virker kanskje radikalt i vår tid, men det er en viktig og konstruktiv politisk handling som gir en positiv form for trass, mener hun.

– Tjener ikke en dritt på Spotify


Spotify, og strømmetjenester generelt, har møtt mye kritikk for hvordan de kompenserer artister, senest i en Facebook-post fra Christer Falck som er blitt delt over 1000 ganger.

– I dagens modell, som er en såkalt pro rata modell, betaler alle brukerne inn til samme pot, og de som blir streamet mest, får mest, forteller Anders Nielsen i interesseorganisasjonen GramArt.

Det gjør at inntektene blir svært lave for små og mellomstore artister. Fjorden Baby, som er et relativt stort band i norsk målestokk, tjente i oktober 2020 0,08 øre per avspilling på Spotify. For å tjene det samme som de ville tjent på salg av en fysisk CD i 2009, måtte de hatt hele 1000 avspillinger. Det er før man regner med inflasjon.

Hilma Nikolaisen har også merket seg de lave inntektene.

– For meg koster det ekstremt lite å ikke ha albumet mitt på strømmetjenester. Jeg er nisjeartist, og tjener ikke en dritt på Spotify, forteller hun.

– Vi tror at strømmeøkonomien har kommet for å bli, sier Nielsen. Han mener det er urealistisk å tro at fysiske salg kan komme tilbake.

Kristian Kallevik leder plateselskapet Fysisk format, som blant annet utgir Hilma Nikolaisens musikk. Han stiller seg kritisk til Nielsens syn på saken.

– Vi er alt for servile og teknologideterministiske her i landet, skriver han i en e-post torsdag. – Jeg synes det er en uheldig del av diskursen rundt teknologiske skiller når man, som norsk tabloid-media, polariserer med å snakke om at noe er dødt bare fordi det ikke er markedsledende i dette øyeblikket. Da er man med og bygger monokulturer - "The Winner Takes It All", fortsetter han.

Derfor har han ingen problemer med at plateselskapets artister, deriblant Nikolaisen og The Good, The Bad And The Zugly, ikke utgir all sin musikk på strømmetjenester.

– Jeg synes det er viktig å se an markedet litt, og ikke bare følge strømmen. Streamingtjenester har godt av å få litt tydelige signaler også. Der er alt for mange selvskadende medløpere i den norske bransjen, konkluderer han.

Kristian Kallevik i Fysisk Format. Foto: Eivind Andre

Uenigheten til tross, vil både Kallevik og Nielsen arbeide for at artisters interesser skal bli bedre ivaretatt i strømmingens tidsalder.

– GramArt jobber for å lage kontrakter som sikrer artistene større andel av strømmeinntektene når de er i kontraktsforhold med store selskaper, forklarer Nielsen.

Et felles mål er å få strømmetjenestene bort fra pro rata-modellen og over på en såkalt user centric modell. I en slik modell vil den prosentandelen av det hver bruker betaler som går til artister, bli fordelt proporsjonalt på de artistene vedkommende hører på.

– Det er en mer rettferdig modell, som reflekterer brukermønster bedre. Ut fra forskningen som er gjort på området så langt, virker det også som om nisjeartister og -musikk vil tjene på det, forklarer Kallevik.

– Det høres mer logisk ut, samtykker Nikolaisen, men hun understreker at artistene fortsatt må få en høyere prosentandel av de totale strømmeinntektene for at det skal være noe poeng.

Lanserer små drypp


– Det nytter ikke å sitte rundt middagsbordet og klage over at ting var bedre før. Jeg vil gjøre noe konstruktivt, og skape små samtaler mellom forbrukere ved å gjøre dette, sier Hilma Nikolaisen.

Selv om hun er kritisk til strømming, er hun derfor villig til å møte markedet på halvveien. Hun har lagt ut den første og siste låten fra albumet for strømming, og ser ikke noe problem med at folk hører akkurat dem ute av albumkonteksten.

– Det er et preludium og et postludium. Jeg har ikke noe problem med at folk hører dem før resten av albumet, forklarer hun. Postludiet kom likevel til strømmetjenestene i forkortet utgave.

– Alt i alt er målet mitt å lede forbrukerne til albumet mitt. Jeg vil at det skal være eksklusivt, ikke ekskluderende, fortsetter hun.

I likhet med Nielsen virker også Nikolaisen resignert til at Spotify er kommet for å bli.

– Men hvis de er kommet for å bli vil jeg at jeg skal bruke Spotify, ikke at Spotify skal bruke meg, avslutter hun.

Spotify har foreløpig ikke kommentert saken.



Kjøp Hilma Nikolaisens nye album her.