Foto: Anne-Marie Forker

Som lovet har vi kommet godt i gang med programmeringen av Øya 2022. Vi kan allerede nå offentliggjøre en stor bolk av artistene som skal spille under tidenes festivalcomeback i Tøyenparken. For ikke lenge siden ble Nick Cave & The Bad Seeds offentliggjort som første headliner. Nå følger vi opp med en god og variert miks av etablerte favoritter og spennende, ny musikk, skriver Øya.

EMILIE NICOLAS - ons 10. aug

MICHAEL KIWANUKA (UK) - tors 11. aug

KVELERTAK - lør 13. aug

SUEDE (UK) - fre 12. aug

BRIGHT EYES (US) - fre 12. aug

BIKINI KILL (US) - ons 10. aug

PRINCESS NOKIA (US) - ons 10. aug

PA SALIEU (UK) - lør 13. aug

MUSTI - tors 11. aug

Q (US)



EMILIE NICOLAS

Emilie Nicolas ble tatt imot med åpne armer av både kritikere og publikum etter singelen Pstereo (2013) og albumet Like I’m a Warrior (2014). Hun toppa albumlista og mottok to Spellemannpriser. Sistnevnte bragd gjentok hun med det neste albumet Tranquille Emile (2018). Mellom de to utgivelsene ble hun nødt til å ta en pause på grunn av sykdom, men kom tilbake med full musikalsk kraft. Hun solgte ut både Sentrum Scene og to kvelder i Den Norske Opera, omtalt av Universitas som «nært, vakkert og voldsomt». I 2020 kom tredjealbumet Let Her Breathe, som NRK ga full pott. For skiva mottok hun Bendiksenprisen.

NRK.no: - Det minimalistiske uttrykket kler Nicolas’ fantastiske vokal eksepsjonelt godt, og det er gitt god plass til de genuine tekstene som forteller om mellommenneskelige relasjoner på en tilnærmet klisjéfri måte.

Siden albumutgivelsen har hun gitt ut vellykkede samarbeid med Isah, ARY og Bendik Brænne. Musikken hennes er beskrevet som «pop, R&B og elektronika – servert med jazzens følsomhet». Hun har studert musikk på NTNU og Norges Musikkhøgskole. Gjennom låtene viser hun sine sterke sider som sanger, komponist og produsent. Emilie Nicolas regnes som en av våre mest spennende artister, med en egen evne til å tøye poppens rammer. Vi gleder oss til å høre de nye låtene i Tøyenparken



MICHAEL KIWANUKA (UK)

Michael Kiwanuka slo igjennom med debutalbumet Home Again i 2012 og har siden hatt et meget godt grep om sitt publikum. Samtlige tre album har havna på topp fem i hjemlandet. Det nyeste heter kun Kiwanuka, og viser en artist i spennende utvikling. Utgivelsen fikk toppkarakter både i Dagbladet og Aftenposten, havna på utallige lister over 2019s beste skiver. I tillegg mottok han den prestisjefylte Mercury-prisen. Han blander biter av soul, rock, pop og folk på en svært smakfull måte. Som på forgjengeren Love & Hate (2016) har han fått hjelp av blant andre superprodusent Danger Mouse.

The Guardian: - The soulful singer’s third LP is timeless and contemporary at the same time, with shades of everything from What’s Going On to Screamadelica

Dagbladet: - Grovkornet og relativt røff i vendingene i det ene øyeblikket, silkemyk og varmt i det neste. Men det er selvsagt en ting som binder det hele forbilledlig sammen og det er Kiwanukas uanstrengte, hjertevarme og elastiske stemme.

Han opplever stor suksess som liveartist og selger ut store konsertsteder over hele Europa. Låtene hans brukes i stadig nye TV-serier. Vi veit at Kiwanuka har en stor og lojal fanskare i Norge og håper å endelig se alle sammen i Tøyenparken.



KVELERTAK

Kvelertak har oppnådd noe ingen andre norskspråklige rockeband har klart, å turnere år etter år på store arenaer internasjonalt. Deres egen miks av pønk, metal og rock har gitt dem en solid fanskare over store deler av verden. Med de fire albuma Kvelertak (2010), Meir (2013), Nattesferd (2016) og Splid (2020) har de spredd energisk og kraftfull musikk fra festivalscener, arenaer og klubber over store deler av verden. Bandet har turnert med legender som Metallica og Slayer, samt andre kvalitetsband som Mastodon, Gojira, Ghost og Converge.

VG er bare et av mange medier som viste stor begeistring ved utgivelsen av Splid: - Det musikalske og dynamiske spennet er mye større denne gangen, ferden går fra tradisjonell punk, hardrock og metal, til drømmende prog.

Splid er det første med Ivar Nikolaisen på vokal og Håvard Takle Ohr på trommer, og man finner gjester fra de tidligere nevnte Øya-favorittene Mastodon og Converge. Sistnevntes Kurt Ballou er nok en gang produsent. Etter å ha hørt oss varme i mange måneder gleder vi oss til å få dem tilbake på Øya, for at de skal servere riff og refrenger i storformat.



SUEDE (UK)

Suede slo umiddelbart igjennom med debutalbumet i 1993, og satte sitt preg på britisk pop og rock i en årrekke. De var publikums- og mediefavoritter gjennom 90-tallet, mens frontmann Brett Anderson var fast forsidevalg for de engelske musikkmagasinene. Etter noen års pause, kom de sammen igjen i 2010 for å fortsette suksessen.

Bandets fire første album var alle enorme suksesser i hjemlandet. De to siste av dem, Coming Up (1996) og Head Music (1999), nådde også de øverste plassene på den norske salgslista. Hele åtte av singlene til Suede har vært topp ti-hits, deriblant Animal Nitrate, Trash, Filmstar, Electricity og Beautiful Ones. Vi håper selvsagt noen av disse blir spilt i Tøyenparken. Siden de begynte å spille sammen igjen har det kommet tre sterke album og en rekke turneer som viser et band i storform. I vinter røpa Suede at de er i gang med et nytt album.

Suede var et av de aller viktigste banda i en stor bølge fengende gitarbaserte band på 90-tallet, ofte omtalt som britpop. Bandets særegne og svært britiske sound hadde spor av tidligere storheter som The Smiths og Bowie. Vi gleder oss til gammelt og nytt Suede-materiale på fredagskvelden under Øya.

Bristolinstereo.com etter en konsert i 2019: – The passion they still have is very clear indeed. For one of the greatest bands of their generation, Suede’s story is still ongoing, and long may it remain so



BRIGHT EYES (US)

Etter noen års pause er Bright Eyes tilbake med ny musikk og nye konserter. Det flotte albumet Down in the Weeds, Where the World Once Was ble sluppet rett før pandemien. i 2022 skal endelig fansen igjen få oppleve bandet på ei scene.

Låtskriver og frontmann Conor Oberst har leda bandet siden siste halvdel av 90-tallet. Foruten han utgjør Nate Walcott og Mike Mogis kjernen i bandet. Sammen har de pakka gode melodier inn i folk, indie, rock, elektronisk pop og andre beslekta stilarter. Lifted or The Story Is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground fra 2002 ga Bright Eyes økt oppmerksomhet, noe som resulterte i kommersiell suksess for de påfølgende albuma. I'm Wide Awake, It's Morning fra 2005 har solgt til gull i USA.

Oberst har vært involvert i flere ulike musikkprosjekter, blant annet supergruppa Monsters of Folk og Better Oblivion Community Center med Øya-favoritt Phoebe Bridgers. Walcott har samarbeida med alt fra Beck og Broken Bells til Red Hot Chili Peppers. Mogis har produsert eller deltatt på innspillinger med First Aid Kit, Julian Casablancas og Lightspeed Champion. Nå har de på nytt fullt fokus på Bright Eyes. Vi veit det er mange norske fans som gleder seg til å oppleve bandet igjen.

Allmusic.com om Lifted…: - Bright Eyes has mixed badness with beauty for a sonic storybook that relates to everyone. It's slightly overwhelming at first, but one must allow a grace period to fully absorb the abstract desire behind this album.



BIKINI KILL (US)

I 2019 spilte Bikini Kill noen få konserter i USA og to eksklusive show i London. Sistnevnte solgte ut alle 10 000 billettene umiddelbart. Dette var deres første fulle konserter på denne siden av årtusenskiftet. Suksessen skulle følges opp av noen europeiske festivaljobber, deriblant Øya. Det er derfor med stor glede vi kan si at Bikini Kill kommer i 2022.

Bandet var sentrale i den tidlige 90-tallspunken og spydspissen i det som ble kjent som riot grrrl-bevegelsen. Deres særegne kombinasjon av punk, energi og feminisme gjorde dem til inspirasjonskilde for flere bølger av musikere som har kommet etter.

Konsertene i London overbeviste The Line of Best Fit om at bandet fortsatt har evnen til å gi unge, aspirerende musikere lyst til å plukke opp gitar, bass og trommestikker: - There’s also no doubt in my mind that this very night, a troupe of new, impassioned musicians were born. Because Bikini Kill let them know they could.

Etter kassetten Revolution Girl Style Now! rakk Bikini Kill å gi ut to album og en splitt med britiske Huggy Bear. De var kjente for sine hektiske konserter og sin uredde, konfronterende stil. Vokalist Kathleen Hanna har siden slutten av 90-tallet holdt seg aktiv i band som Le Tigre og The Julie Ruin, hvor også Bikini Kill-bassist Kathy Wilcox er med. The Julie Ruin besøkte Tøyenparken i 2015. Nå er de to tilbake med sitt legendariske punkband, for å vise oss at kraften fra 90-tallet ikke er svekket.



PRINCESS NOKIA (US)

Princess Nokia fra New York slo igjennom med albumet 92 Deluxe i 2017, ei skive som blant andre NME mente var et av årets høydepunkter. Etter en liten pause var hun tilbake høsten 2019 med singlene Sugar Honey Iced Tea (S.H.I.T) og Balenciaga.

Hun har blitt kjent for sin rå og upolerte stil. I tillegg til å være artist er hun anerkjent som aktivist, feminist, moteikon og skuespiller. I forfjor spilte hun i sin første film, Angelfish. Rett før pandemien brøt ut kom det to album, kalt Everything Sucks og Everything is Beautiful. Tidligere i år fulgte hun opp med singelen It’s Not My Fault. Destiny Frasqueri, som hun egentlig heter, har turnert over hele verden, og har et stadig voksende publikum.

Portlandmercury.com: - Princess Nokia’s got a message—many messages actually. A loud and proud intersectional feminist, Destiny Frasqueri often occupies multiple identities at once: Nokia’s of Afro-Puerto Rican descent, openly bi-sexual, a tomboy and a bombshell at the same time.



PA SALIEU (UK)

Pa Salieu er et av de mest spennende navna i ny britisk hiphop. Han har vokst opp både i England og i Gambia, og begge steder preger musikken hans. Singelen Frontline ble mottatt med jubel fra medier og publikum tidlig i 2020. Noen måneder etter fulgte han opp med Betty og Bang Out. Nylig ga han ut mixtapen Send Them to Coventry, som har fått gode anmeldelser i Storbritannia. I 2021 er Pa Salieu klar for å ta suksessen med seg utenlands, blant annet med sin første norske konsert på Øya.

Pitchfork: - This is an extraordinarily assured first offering from a young artist capable of surprising at every turn. The result is not so much a foreboding portrait of a forgotten, boom-and-bust city, but an invitation to a place and people unduly ignored—and an introduction to an artist who won’t be.

The Guardian: - He ends the year as Britain’s hottest new rapper, turning up on the cover of magazines that don’t generally feature rising UK hip-hop talent.

I vinter mottok han den høythengende utmerkelsen Sound of 2021 fra BBC, noe storheter som Adele og Øya-aktuelle Michael Kiwanuka har fått tidligere. Vi spår en like sterk karriere for Pa Salieu.



MUSTI

Ugbad Musti fra Tøyen er et av de mest spennende, unge navna i musikk-Oslo. Hun har vært opptatt av historiefortelling siden barndommen, og henter inspirasjon fra både somalisk musikk og britisk hiphop, RnB og grime. I 2019 spilte hun en imponerende minikonsert på vår mest intime scene Biblioteket. Uten å ha en eneste låt ute, ble hun tatt varmt imot av et publikum som lot seg fenge. Siden dengang har vi ønsket å gi henne muligheten foran enda flere folk. Nå er hun absolutt klar for hovedprogrammet til Øya.

Debutalbumet Qoyskayga ble i 2020 utgitt av Nora Collective og Sony. Skiva viser en artist som kan prege norsk rap de neste årene. Samme år kom EPen Mellom Høyblokkene. I vinter vant Musti to velfortjente priser under P3 Gull, og hun har motat Oslo bys kunstnerpris.

Dagbladet: - Som rapper har Musti en flyt som er energisk og tidvis aggressiv – men samtidig uanstrengt. Hun deltar heldigvis ikke i VM i kjapp-rap, men skrur ned tempoet slik at tekstene får skinne slik de fortjener.



Q (US)

I 2019 ga den unge Florida-artisten Q ut minialbumet Forest Green, og han fulgte opp året etter med EPen The Shave Experiment. Sistnevnte ble utgitt av Columbia. Sjøl om han nå er på et stort selskap fortsetter han å gjøre det meste på egenhånd, han er multiinstrumentalist, produsent og lager coverdesign. De to utgivelsene har blitt omfavna av et stort antall kritikere og musikkmedier, og alt ligger til rette for at vi får høre mye fra Q de neste årene.

Hans far er jamaicansk dancehallprodusent og hans mor keyboardist, og han har dermed levd tett på musikk hele livet. Han nevner alt fra reggae og jazz til Michael Jackson som inspirasjonskilder. Qs egen musikk har elementer av neo-soul, pop og funk.

Vice har kalt The Shave Experiment: - ...it's a soul-stirring plea that grants Black men the autonomy to express their feelings, exactly as they feel them


Bekreftet til Øyafestivalen 2022. Flere navn slippes snart.

Nick Cave & The Bad Seeds (AU) / Emilie Nicolas / Michael Kiwanuka (UK) / Kvelertak / Suede (UK) / Bikini Kill (US) / Bright Eyes (US) / Princess Nokia (US) / Pa Salieu (UK) / Musti / Q (US)