Jane Birkin spiller avslutningskonserten på Oslo World 7. november i Oslo Konserthus.

Hvor skal man starte? Kanskje vil det være koketteri å starte et annet sted enn med 1969-singelen “Je t'aime... moi non plus”, starten på det musikalske samarbeidet med Serge Gainsbourg, som også var hennes livspartner i en periode. Den låta ble åpenbart et stykke vaskeekte skandale da den kom, forbudt på radiostasjoner i flere land, i stor grad basert på innsatsen Jane Birkin legger for dagen med en ikonisk hvisking som var uhørt i sin tid, og som selv i dag har beholdt noe av sprengkraften sin.



Jane Birkins liv har siden inneholdt nok triumfer, tragedier og avstikkere til å fylle en hyllemeter med bøker og album, men 2020-prosjektet «Oh! Pardon, tu dormais...» var faktisk første gang den engelske skuespilleren og sangeren spilte inn sine egne tekster. Det er blitt et verk preget av sensibiliteten og livserfaringen som man kan se for seg, fra en enestående skikkelse i europeisk popkultur.

Det er et sammensatt, rikt liv, med en kunstnerisk kjerne som hun fremdeles forvalter: Et sorts intimitetens opprør, en vilje til å være helt naken i musikken, som rett og slett endret måten platelyttere tenkte at stemmer kunne fremstå på. Det finnes knapt noen større bedrift i pophistorien enn akkurat dét.

Oslo World bekreftet også i dag at årets åpningskonserten 2. november er med en av Malis aller største stemmer Omou Sangaré. Og at verdensstjernen Ana Moura spiller på Sentrum Scene
3. november.

Les mer på osloworld.no