Foto: Knut Aase

Da de tre gjenlevende originalmedlemmene i Madrugada kom sammen for å feire 20-årsjubileet til debutalbumet «Industrial Silence» i 2019, førte det ikke bare til oppunder 100 konserter – inkludert et triumftog på det europeiske kontinentet, festivaler over hele Norge og to utsolgte kvelder i Oslo Spektrum.

Det medførte også at bandet forsto at de var savnet – og at de hadde savnet hverandre. Ikke minst innebar det eksepsjonelt god stemning.

Sivert Høyem (vokal, gitar), Frode Jacobsen (bass) og Jon Lauvland Pettersen (trommer) er alle enige om én ting: Så tilfredsstillende og gøy som det var i 2019, hadde det aldri vært på Madrugada-turné før.

– Det føltes lett, ler Høyem to år senere. – Tro meg, det har aldri føltes lett før!

De gode følelsene innad i bandet måtte brukes til noe. Da det ble klart at Madrugada ikke følte seg ferdige med å spille konserter, ble det raskt enighet om at ny musikk måtte skrives og utgis.

Magien og kjemien fra konsertene lot seg uten videre overføre til øvingslokalet. Ånden fra bandets tidlige dager ble holdt i hevd i form av lange, kreative jam-sessions. Det kom mye musikk, de fikk dreis på en del gamle ideer fra skrivebordsskuffen, og i februar 2020 dro bandet til Los Angeles for å spille inn album.

Lite visste de da at verden snart skulle stenge ned, og at prosessen frem mot ferdig plate skulle bli mer komplisert enn de hadde sett for seg. Mer om det ved et senere tilfelle.

«Nobody Loves You Like I Do» er den første smakebiten på det som blir Madrugadas første album siden «Madrugada» (2008) – og det første uten gitaristen Robert Burås, som døde i 2007.

Låta hadde akkurat premiere på Youtube. Bandet er tilstede live på chatten under premieren:



Låten er et resultat av tre kokker som alle har en mening om hvordan ting bør smake. Men som kanskje har blitt noen hakk flinkere til å lytte til hverandre enn for 15-20 år siden.

Frode: – «Nobody Loves You Like I Do» begynte som en kombinasjon av to ideer jeg hadde liggende. Jeg spilte skissen for Jon, som straks forandret rytmikken. Jeg hadde sett for meg at pianoakkordene skulle spilles på gitar; arbeidstittelen var «Inland Empire», fra Lynch-filmen, jeg hadde vært inspirert av «Taxi Driver»-lydsporet til Bernard Herrmann og noen Miles Davis-album fra 1960-tallet.

Jon: – Jeg og Frode kom opp med grunnmuren, strukturen. Jeg ville at den skulle være litt Talk Talk og kunstpop-aktig. Sivert kom inn, ble inspirert, og … så hadde vi noe.

Sivert: – Det er en klassisk Madrugada-låt med tanke på hvordan den ble jobbet frem. Det er oss i lokalet.

Jon: - Prosessen med denne låten minner meg om hvordan vi skrev låter på vårt beste, og fikk fram det beste i oss som musikere. Jeg syntes det var viktig at den delen av bandets historie er representert på albumet. Mange av de andre sangene ble jobbet frem på helt andre måter.

Madrugada er:

Sivert Høyem
Frode Jacobsen
Jon Lauvland Pettersen
+
Cato Thomassen
Christer Knutsen