Kvinnen i sanden er et psykologisk drama kunstfilm fra 1964, regissert av japanske Hiroshi Teshigahara (1927-2001). Den mottok juryens ærespris i Cannes og ble også nominert til Oscar for beste utenlandske film. Ved siden av Dune (2021) er dette blant de mest minneverdige filmene med handling lagt til ørken og sanddyner. Den nesten to og en halv times lange filmen prises ennå av cineaster, og den holder en score på 8.5 på imdb.com. Tolkningene av filmen varierer fra fokus på det erotiske til det Kafka-relaterte scenario. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert har gitt den full score og mener at den er "one of the rare films able to combine realism with a parable about life".

Soundtracket er i særdeles grad med på å få frem lyden av sand og sandstormer. Toru Takemitsu (1930-1996) har komponert musikken. Han bruker både strykere, pauker, piano, harpe og flere instrumenter for å få foruroligende stemninger av den truende ørkenen. I tillegg er det stemningsfulle lydopptak av ørkenvinder.

Ifølge Ebert understreker ikke soundtracket handlingen, men "håner" den, med høye, klagende noter - hard, som en metallisk vind.

Men i store deler av filmen er det stillhet på lydsporet - noe som er virkningsfullt i seg selv.

The score by Toru Takemitsu doesn't underline the action but mocks it, with high, plaintive notes, harsh, like a metallic wind.

I handlingen møter vi en insektforsker som reiser til en ørken i Japan for å studere en spesiell bille. I ødet møter han en kvinne som har bosatt seg i en sanddyne. Han blir betatt av henne, og fanget i sanden som oppgir dem.

Cinemateket viser Kvinnen i sanden søndag 23.januar