Få kvinnelige artister har skapt så mye furore og tabloide overskrifter som Sinead O'Connor. O' Connor var popartisten som alle hørte på i 1990. Den fryktløse, talentfulle feministen født i Dublin 1966 fikk en mega hit med låten "Nothing Compares to U". Denne fascinerende dokumentarfilmen har den slående tittelen "Nothing compares", som selvsagt er mangetydig.



Regi er ved britiske Kathryn Ferguson, som tidligere har laget korte dokumentarer, dette er hennes første helaftens dokumentar. I denne filmen tar hun for seg Sinéad Marie Bernadette O'Connor sin karriere både før og etter monsterhiten som gjorde henne til superstjerne over natten. Det er selvsagt interessant å høre om artistens oppvekst i Dublin og hvordan skolevenner så på henne og skjønte at hun var et stort talent allerede første gang hun opptrådde. Her er mye om hennes første album, The Lion and the Cobra (1987), og mottakelsen av den. Hva som var bakgrunnen for Sineads provokative stil med "skinhead"-frisyre er interessant å høre, og hvordan publikum oppfattet det på slutten av 80-tallet.



I filmen får vi høre perspektiver fra flere hold, både fra venner og profesjonelle. Hennes live-opptredener er temmelig unike. Sinead var alltid en rebell og det er kuriøst å høre om hennes kontroversielle meninger på den tiden, og hva hun mente om både patriarkiet, Irland, den katolske kirken og abort gir filmen dybde. I TV-intervju er Sinead både søt og sjarmerende, nesten litt sjenert, og det er nesten vanskelig å fatte hvilket sinne hun bærer på inne i seg.

Hennes kontrovers nådde et nytt nivå, da hun rev i stykket et foto av Pave Johannes Paul II midt i en tv-sending på Saturday Night Live i oktober 1992. Hun ble bannlyst fra BBC og angrepet av rasende folk på gaten som kaster egg på henne. Det er ikke måte på hvor mange kjendiser som kom med ulike uttalelser om Sinead, og det er pinlig for Joe Pesci, Madonna, Frank Sinatra og en rekke andre at de virket så hatske mot Sinead, som forståelig nok hadde lite til overs for den katolske kirke. Unge Sinead hadde et anstrengt forhold til berømmelse, og at hun fikk en baby fikk henne til å tenke enda mer kritisk på berømmelsen, og gjorde henne også mer jordnær,



Man trenger overhodet ikke være fan av O'Connor for å bli suget inn i "Nothing compares". Jeg har bare hørt et par av platene hennes, men fikk absolutt lyst å høre dem igjen etter denne visningen. Man kan mene hva man vil om den irske rebellen, men hun var forut sin tid på flere plan.

På årets filmfestival i Bergen ble det også vist andre filmer med musikk som rød tråd i handlingen. Spesielt likte jeg godt den rumenske spillefilmen "Metronom" av Alexandru Belc, som tar for seg en undergrunnsfest i Romania anno 1974, hvor hippie-musikk på en ulovlig radiostasjon skaper en ramme for handlingen. Som vanlig var det også kåring av den beste musikkvideo, prisen på 10.000 kroner gikk til elektronika-bandet Gundelach med videoen Golden.