15 år etter debuten returnerer Ingrid Olava, og slipper oss tettere på enn noen gang før. LIVETS EP (eller sanger om folk som kommer og går).

Noen år med naturlig pause fra musikken har langt fra vært begivenhetsløs for Ingrid Olava. Men musikken har alltid vært der, og til høsten kommer det et helt nytt album. Låtene som nå slippes er første smakebit fra dette, og det at hennes faste tilholdssted nå er det norske språket har gjort noe både med låtskrivingen og med avstanden mellom artist og publikum.

Vi er nærmere enn noen gang før, og det er et ansvar og et privilegium Ingrid Olava på ingen måte tar for gitt.

- Å skrive på norsk har bragt meg tettere på min egen kjerne, og jeg opplever dette som de mest direkte og personlige sangene jeg noen gang har skrevet. De siste årene har vært livsomveltende på mange nivåer, jeg har både mistet min mor og fått to barn. Å skrive om store ting er vanskelig, men viktig. Jeg håper at jeg gjennom å bruke dypt personlige erfaringer har berørt viktige aspekter ved å være menneske som flere vil kunne kjenne seg igjen i. For meg var det også særlig viktig å tørre og prøve å skrive en sang om det å få barn, rett og slett fordi jeg ikke synes det finnes nok popmusikk som bærer i seg perspektivet til en mamma.

At «Juliet’s Wishes» ble sluppet for 15 år siden i år understreker bare tematikken på en enda sterkere måte. Livet har skjedd i mellomtiden, og Ingrid Olavas krystallklare stemme og enorme formidlingsevne er for lengst opplest og vedtatt en ekte nasjonalskatt. Dette nye kapittelet føles umiddelbart som noe av den mest vesentlige og megetsigende kunsten vi kunne fått.

«Ingenting Er Over» og «826» slippes i dag og er låtene som vil åpne og avslutte albumet som kommer 1. september. Førstnevnte har fått en musikkvideo som er mist like vakker som låta.



— «Ingenting er over» er et forsøk på å fange et av de mange små øyeblikkene av overveldelse man har når man nettopp har fått barn. Jeg ble rådet til å skrive ned ting underveis i barselpermisjonen av venninner som påsto at det går så fort og man glemmer så mye, noe jeg hadde veldig vanskelig for å tro på, men som viste seg å være helt sant.

— Det er virkelig en periode som både er veldig intens og samtidig er det over før du vet ordet av det. Jeg rakk ikke å skrive all verden. Men én av de få passasjene jeg fant igjen notatboka mi var en om at jeg sto og så på snøværet ute i bakgården min der jeg bodde da, det var den første nysnøen etter jeg hadde fått barn. Og jeg kunne liksom ikke tro at verden kunne være så vakker, og det føltes som jeg så snø for aller første gang fordi ungen min plutselig fantes i verden, forteller Ingrid Olava til Musikknyheter.no