Tina Turner, den banebrytende rock'n'roll-stjernen som ble en gedigen popstjerne på 1980-tallet, døde i dag etter lang tids sykdom, 83 år gammel.

Hun slet med helsen de siste årene av sitt liv, ble diagnostisert med tarmkreft i 2016 og fikk transplantert inn et nytt nyre i 2017.

Turner var et godt eksempel på at svarte kvinner var en viktig formativ del av rocken, og hun definerte den epoken av musikk i så høy grad at Mick Jagger innrømte at han tok inspirasjon fra hennes energiske liveopptredener.

Etter å ha jobbet to tiår med sin voldelige ektemann, Ike Turner, gikk hun solo. Etter seks år med musikalske feilskjær ble hun et av 1980-tallets definerende popikoner med albumet Private Dancer. Livet hennes ble portrettert i tre biografier, én film og i en musikal. I 2021 kom den anerkjente dokumentarfilmen Tina.

I en uttalelse onsdag kveld sa hennes talsperson, Bernard Doherty: "Tina Turner, 'Queen of Rock'n Roll' døde fredfullt i dag i en alder av 83 etter lang tids sykdom i hennes hjem i Kusnacht nær Zürich, Sveits. Med henne mister verden en musikklegende og et forbilde."

Turner ble født Anna Mae Bullock 26. november 1939 og vokse opp i Nutbush, Tennessee, hvor hun som barn plukket bomull med familien. Hun sang i den lille byens kirkekor, og som tenåring ble hun med i Ike Turners band i St Louis. Han hadde opprinnelig avvist henne. Så fikk han høre henne gripe mikrofonen under en Kings of Rhythm-opptreden hvor hun sang BB King's You Know I Love You.



Etter at vokaltalentene hennes ble tydelige for ham, ga Ike henne navnet Tina Turner. Dessverre ble han raskt voldelig mot henne: Da Tina prøvde å forlate gruppen en stund etter å ha blitt med, slo han henne til blods.

"Forholdet mitt til Ike var dødsdømt den dagen han fant ut at jeg skulle bli pengemaskinen hans," skrev Tina i biografien My Love Story fra 2018. "Han trengte å kontrollere meg, økonomisk og psykologisk, slik at jeg kunne aldri forlate ham."

De giftet seg, og under navnet Ike og Tina Turner ga de ut singelen A Fool in Love i juli 1960. Den kom inn på topp 30 i USA og den ble den første av en serie med hitsingler for duoen. Men det var liveopptredenene deres som gjorde dem til en sensasjon. De turnerte aggressivt med Ike og Tina Turner Revue. De hadde så mye kommersiell suksess at de til og med fikk spille foran et publikum som bestod av både svarte og hvite mennesker, til tross for segregeringen som fortsatt var gjeldende i mange stater.



I 1964 signerte de med Warner Bros-selskapet Loma Records, som ga ut ga ut albumet Live! Ike & Tina Turner Show.

I andre halvdel av 60-tallet ble duoen kurtisert av mange av rockens største navn. Phil Spector produserte singelen River Deep – Mountain High fra 1966. De varmet opp for Rolling Stones i Storbritannia og senere USA, og stjerner som David Bowie, Sly Stone, Cher, Elvis Presley og Elton John kom til Las Vegas-showet deres.

De fortsatte å lage en rekke hit-singler og vant flere Grammy-priser. Men det hele tok slutt i 1976 da Tina forlot Ike. Han hadde vært konsekvent voldelig og utro hele tiden mens de var sammen. Hennes siste singel med gruppen var Baby, Get It On, fra filmatiseringen The Who sin rock-opera Tommy, der hun spilte hovedrollen som Acid Queen. Dette var også navnet på hennes andre soloalbum.

Skilsmissen var endelig i 1978 og alt hun fikk med seg var to biler og rettighetene til sitt eget artistnavn. "Ike kjempet mot fordi han visste hva jeg ville gjøre med det," sa hun i dokumentaren Tina.

Tina , som allerede hadde gitt ut to soloplater, fortsatte å satse på en solokarriere. Men et ordenlig gjennombrudd ville ikke komme før hun ga ut Private Dancer i 1984. I dokumentaren Tina sa hun at hun anså Private Dancer fra 1984 som sin egentlige solo-debut. "Jeg ser ikke på det som et comeback," sa hun. "Tina hadde aldri vært her før." I hennes øyne var det dette som var Tina Turners debut. Tittellåten var skrevet av Mark Knopfler for Dire Straits, men Knopfler mente at låten ikke passet til en mann og ga derfor Tina låten i stedet.



Tina ga buddhisme og sangen æren for at livet hennes ble så positivt som det ble på 80-tallet. I 1985 spilte hun mot Mel Gibson i filmen Mad Max: Beyond Thunderdome. Hun fikk også en kjempehit med låten We Don't Need Another Hero, hentet fra filmen. Hun publiserte sine første memoarer, den globale bestselgeren "I, Tina", i 1986. I 1993 ble boken filmatisert i form av "What's Love Got to Do With It?" med Angela Bassett som Turner. I 1995 sang hun Bond-låten GoldenEye, til filmen med samme navn. Denne var skrevet av Bono og The Edge fra U2, og produsert av Nellee Hooper.

Tina kunngjorde pensjonisttilværelsen i 2000, et år etter at hun ga ut sitt siste soloalbum, Twenty Four Seven. Hun var likevel tilbake på scenen i 2008, og opptrådte under Grammy-utdelingen sammen med Beyoncé. Hun gjorde samme år en siste turne for å markere at hun hadde 50-årsjubileum som artist.

Etter den var det definitivt slutt. "Jeg var rett og slett bare lei av å synge og gjøre alle glade," sa hun til New York Times i 2019. "Det er det eneste jeg har gjort hele livet."



Tina samarbeidet om musikalen "Tina" med Phyllida Lloyd, som hadde premiere i 2018. Den vant Laurence Olivier- og Tony-priser for sine perioder i West End- og på Broadway. "Denne musikalen handler ikke om stjernestatusen min," sa Tina om produksjonen. «Det handler om reisen jeg tok for å komme dit. Hver kveld vil jeg at publikum skal gå fra fra teateret å ha lært at du kan gjøre gift om til medisin.»

Turner sa ofte at hun ikke forholdt seg til den "uovervinnelige" personligheten som andre satte som merkelapp på henne. "Jeg ønsker ikke nødvendigvis å være en "sterk" person, sa hun til New York Times. «Jeg hadde et forferdelig liv. Du må bare fortsetter, og håpe at noe skal dukke opp.»

I 2020 kom en remiks av hiten hennes fra 1984, What’s Love Got to Do With It?, utført av Kygo. Den gjorde Tina til den første artisten som hadde en Top 40-hit i England i syv tiår på rad. I 2021 ble hun innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame som soloartist, 30 år etter at Ike og Tina Turner ble innlemmet der.

Turner etterlater seg sin andre ektemann, den tyske musikksjefen Erwin Bach. De giftet seg i juli 2013 etter 27 år sammen og bodde i Sveits. I 2013 ga Turner fra seg sitt amerikanske statsborgerskap for å bli sveitsisk statsborger.



Hennes første barn, Craig Raymond Turner, døde i juli 2018. I fjor sa Turner at hennes andre sønn Ronnie, som døde i en alder av 62, "forlot verden alt for tidlig". Hun etterlater seg to av Ike Turners sønner, Ike Turner Jr og Michael Turner. Begge var adoptert av henne.

I 2020 fortalte Turner til den britiske avisen The Guardian at til tross for at hun hadde hatt noen alvorlige helseproblemer, hadde de siste 10 årene av livet hennes legemliggjort hennes ideelle visjon om lykke.

"Sann og varig lykke kommer ved at man har en urokkelig, håpefull ånd som kan skinne, uansett hva som skjer," sa hun. "Det er det jeg har oppnådd, og det er mitt største ønske å hjelpe andre slik at de også kan bli virkelig lykkelige."