Så fulgte en meget sterk konsert på Øyafestivalen i 2011, og i år står altså oppfølgerplata for tur. I følge Lewis selv er denne plata om nåtiden, der Forget handlet om fortiden. Confess tar for seg livet på turné, og hvordan Lewis' forhold til de rundt seg har blitt forandret siden gjennombruddet.
Så kan man jo spørre seg hva det er vennene til Twin Shadow har fortalt ham, som gjør at han ser seg nødt til å kvitte seg med de smått episke stadionpartiene fra første plate, og erstatte de med lettvekts new wave. Hvor er den grå undertonen, som hele tiden lå og skulet som en ulv i nordisk tundra på Forget? Den mystiske magien er borte, og tilbake står et avkledd bad taste party fra 1984.
Confess har sine høydepunkter, og absolutt en håndfull ålreite festlåter, som for eksempel åpningssporet Golden Light, som faktisk er en misvisende sterk låt. Det er selvsagt ikke noe galt i bekymringsløs new wave, men Twin Shadow viste at han kan legge langt mer i musikken sin forrige gang.
Jeg blir sittende og vente på når det skal starte på ordentlig, og før jeg vet ordet av det er hele plata ferdig. Kom igjen, George! Dra på litt, da! Jeg vil bli bortført igjen, jeg vil bli bitchslappa av den seige synthesizeren din. I stedet blir jeg stående og danse white-guy-dans med en gjeng overflatiske kokainadvokater med skulderputer.
Espen B. Andreassen på Twitter
