King Tuff er ikke metal, dette er snarere et skrangle-indieprosjekt som tidligere nevnte Happy Birthday. Den selvtitulerte plata er ganske fin, men det har blitt utgitt en del tilsvarende plater de siste tjue åra. Det skal selvfølgelig ikke tale imot en musiker at han høres ut som andre, ingen pop- eller rockemusiker er ei øy. Men egenart og meloditeft kreves for å kunne ruve i et litt overbefolket musikklandskap.
Alone & stoned har særpreg, et fint driv og et relativt lettvint budskap: ”There’s nothing better than alone and stoned, listen to music on your headphones.”
Ellers er King Tuff ei jevn plate, som aldri er dårlig. Jevnheten gjør imidlertid plata uhåndgripelig, det er vanskelig å skille sporene fra hverandre, selv etter flere gjennomlyttinger. Det mangler noen kroker, eller hooks som fester seg i øret. Plata er dermed også fri for overraskelser, den enkelte melodien er blottlagt etter noen få toner, og Thomas bryter ikke med strukturen som settes i begynnelsen av hver låt.
”Nothing’s really evergreen” synger Thomas på Evergreen, noe som er betegnende for hele plata. King Tuff er tøft, men snart glemt.
