Armatage Shanks er etter hvert rutinerte gutter, men det er først nå deres debutplate er å få tak i for hvermannsen. Bandet fra Hamar er oppkalt etter låta Armatage Shanks av Green Day, som igjen sannsynligvis er oppkalt etter den britiske porselensdo- og –vaskprodusenten Armitage Shanks. Armatage Shanks, bandet altså, startet sin karriere som et Green Day tribute-band, og det kan definitivt høres på Lost and Broken. Plata er mastra av sjangerveteranen Jason Livermore (NOFX, Rise Against), noe som også er med på å gi en pekepinn hvor dette bærer.

Og du får alt det du forventer av et poppunkband, og også litt ekstra. Poppunk, eller skate punk, er vel en sjanger som ikke lenger har det beste ryktet, i hvert fall ikke i kredsirkler (med Rise Against som mulig unntak), på tross av all skamrosen av Green Days seneste plater, men du skal være bra døll om du ikke får fot av de beste bandene innenfor sjangeren. Nå sier jeg ikke nødvendigvis at Armatage Shanks er blant de beste bandene sjangeren har å by på, men Lost and Broken er et riktig godt stykke arbeid, og en veldig kul plate, og det er definitivt det beste norske poppunkbandet om dagen. For oss som oppdaget punk og hardrock gjennom 90-tallets store helter som Millencolin, NOFX, Green Day, The Offspring og senere Blink-182 er dette en utrolig fornøydelig plate. Nikkene til nevnte band er gjennomgående på hele plata, og freidig nok vil jeg påstå at Armatage Shanks også overgår nesten alt av hva disse bandene har kommet med de siste årene. Siter meg gjerne på det.

All musikk på plata er stort sett skrevet av gitarist Kristofer Gimse, med hans bror Gudmund på vokal, Joakim Martinsen på trommer og Alexander Foss, en gang kjent fra Krace, som ble hotte på et blunk og søkk borte enda kjappere, på bass. Det er stort sett up-tempo punk med utrolig fengende refrenger og enkle, men relativt emosjonelle tekster. Et godt eksempel er tittelsporet, hvor starten på refrenget går som følger:

We’re lost, broken and falling apart, there’s a riot in our hearts

Break Down the Walls er platas rolige alibi, hvor Gudmund Gimse høres sjarmerende ukomfortabel ut på de høye tonene på vokalen. Låta er for øvrig neppe en hyllest til Youth Of Todays låt med samme navn…

Den kuleste låta på plata er også den korteste, f.u.c.k. på lekre 50 sekunder. Den er hardere enn resten, og skate punk-pionerene The Descendents er en naturlig referanse. Ellers er det allerede nevnte Green Day og The Offspring, som ligger nærmest i lydbildet til Armatage Shanks. Førstnevnte kommer veldig tydelig fram i Broken Promise, mens sistnevnte i det kruttsterke sporet Raise Your Voice.

Summen av det hele er at Lost and Broken er ei skive man kan spille igjen, og som vokser med tiden. Låtene sitter igjen i hjernebarken, og de lette, men fengende refrengene er lette å huske, og er potensielle allsangfavoritter nesten alle som en. De blir kanskje litt like i lengden, og skal man være kritisk så er variasjonen litt mangelfull. Men det er jo moro, så vel pløyd!





Armatage Shanks på Facebook