Tantara - Based On Evil
Tradisjonelt og passe tøft
Et forholdsvis nytt tilskudd til den norske thrash-scenen er bandet Tantara fra Tønsberg. De har ikke holdt på mer enn et år eller tre, har èn Ep ute fra før og er nå i vinden med debutskiva ”Based On Evil”. De sier selv at de kun har ett mål, nemlig å spille old school thrashmetal på den måten den skal spilles! Målsetninger kan jo være greit å ha og de viker heller ikke nevneverdig på veien mot målet. Med seg i produsentstolen har de den gamle ringreven Flemming Rasmussen (yes,han som skrudde Master Of Puppets) og det er Indie Recordings som gir ut.
Som allerede sagt, dette handler om tradisjonell Thrashmetal. Vi snakker midten av 80-tallet, da stilen var ubesudlet av andre sjangere, kun pur riffbasert thrashing mania. Blant de største inspirasjonskildene tør jeg tippe på Exodus, Testament, Kreator og selvsagt Metallica. Mye Metallica.
Tantara funker best i de drivende, sparkende partiene. Temposkifter og dynamikk er gjennomgående for plata, men det fungerer best når de driter i å tenke og bare thrasher villt. Gjerne instrumentalt, for selv om vokalen funker greit nok har den ikke noe større særpreg. Og Tantara thrasher mye villt på denne skiva. Men ikke mye nok. Med spilletid på rett under timen blir det for mye av det meste. Bortsett fra hjernevaskende, ballesparkende, rå thrash da. Det får det aldri blitt nok av.
Tantara gir ut en helt legitim debutskive. Mye bra, men for mye unødig fyllstoff. Er du en gammal thrasher burde du absolutt sjekke ut. Hvis du er ny og selvfølgelig... For det er en del gull her, du må bare lete litt. Får bandet finslipt riffa og jobba med særpreget blir det gode boller av dette her.
Som allerede sagt, dette handler om tradisjonell Thrashmetal. Vi snakker midten av 80-tallet, da stilen var ubesudlet av andre sjangere, kun pur riffbasert thrashing mania. Blant de største inspirasjonskildene tør jeg tippe på Exodus, Testament, Kreator og selvsagt Metallica. Mye Metallica.
Tantara funker best i de drivende, sparkende partiene. Temposkifter og dynamikk er gjennomgående for plata, men det fungerer best når de driter i å tenke og bare thrasher villt. Gjerne instrumentalt, for selv om vokalen funker greit nok har den ikke noe større særpreg. Og Tantara thrasher mye villt på denne skiva. Men ikke mye nok. Med spilletid på rett under timen blir det for mye av det meste. Bortsett fra hjernevaskende, ballesparkende, rå thrash da. Det får det aldri blitt nok av.
Tantara gir ut en helt legitim debutskive. Mye bra, men for mye unødig fyllstoff. Er du en gammal thrasher burde du absolutt sjekke ut. Hvis du er ny og selvfølgelig... For det er en del gull her, du må bare lete litt. Får bandet finslipt riffa og jobba med særpreget blir det gode boller av dette her.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>