Ikke bare minner The Hex som disse bandene, de har også skapt sin litt særegne tvist på den ”norske” hardcore sounden. Masse herlige melodilinjer, raske og melodiøse låter. De blander det tekniske musikalske med fengede og catchy melodier, ispedd masse masse energi og spilleglede. Bak spakene på oppfølgeren finner vi Jason Livermore i Blasting Room Studios, som blant annet står bak produksjoner for band som Rise Against, Black Flag og Descendents. Med debutalbumet utgitt i mars 2012, vil man kanskje tro at en så tidlig oppfølger vi være ”halveis”, men dette er kun forbedring.
Allerede på åpningssporet ”Machete” blir man som lytter umiddelbart interessert i dette fyrverkeriet av et album. Vokalist Rune med sin ekstremt lyse falsett, gjør at bandet omtrent kan spille så hardt de bare orker uten at stemmen hans drukner i lydbildet.
”This is How Razors Dance(Rage United)” er et mesterstykke av en låt. Et fantastisk riff som får hodet til å gynge i takt enten du vil eller ikke, og det er på slike låter at The Hex skinner som mest. På mange måter har de den samme egenskapen som Amulet hadde, og potensielt få hardcore ut til massene. Det funky og det fengende fortsetter så absolutt på ”Trailbaze This”. Trommer og vokal som stimulerer ørene og en vegg av gitar på refrenget.
Hele Bringing Guns to a Knife Fight er en generelt sammenhengende god lytteropplevelse fra start til slutt. Alle sier hele tiden at høsten handler om melankolsk musikk eller kjølig electronica. Gi deg selv heller energisk kickstart med denne på ørene. The Hex bringer masse musikalsk ammunisjon av den gode sorten. Sett på ”Fold The Flag” på full guffe og gå apekatt i stua.
Hør albumet på Spotify
Hør albumet på Wimp
