The Fresh & Onlys klarer det dessverre ikke så veldig bra på dette forsøket. For det første er ikke sangene, rent melodisk, mer enn på et helt greit nivå. Stabilt brukbart, men sjelden særlig mer enn det. For det andre er tekstene ofte irriterende banale. Å bruke popmusikk som medium for å fortelle verden hvor trist man har det er en balansekunst med stor fallhøyde, her blir det altfor ofte mer sutring enn bra musikk ut av det. Når vokalist Tim Cohen har fortalt lytteren at han gråter intet mindre enn fjorten ganger i løpet av åpningslåta 20 Days & 20 Nights, så blir det rett og slett litt voldsomt. Tekstlinjer som “You can have anything in the world, anything that you want, you can have anything in the world, but you'll never hang on to a dream girl" er heller ikke spesielt imponerende.
To forhold trekker en del opp. For det første fortjener The Fresh & Onlys en solid dose skryt for å lage poplåter som er imponerende komprimerte. Halvparten av låtene på denne plata er under tre minutter lange, og bandet er spesielt gode til å lage rundt ti sekunder lange, meget effektive anslag før vokalen kommer inn i lydbildet. For det andre er albumets avsluttende trio av låter spennende. Euphoria er en mørk, nesten surrealistisk poplåt hvor Cohen får brukt stemmen sin på en litt annen måte enn ellers. Deretter kommer albumets mest atypiske spor, den seks minutter lange Foolish Person, som begynner som en standard poplåt men etter hvert glir over i deilig gitarstøy. Avslutningssporet, den søte, halvannen minutter lange Wanna Do Right by You, er en fin liten popsnutt i ånden etter Brian Wilson og The Beach Boys.
Totalt sett er The Fresh & Onlys' fjerde album en helt grei musikalsk opplevelse, som aldri er direkte dårlig, men som på den annen side sjelden blir skikkelig bra.
