Danko Jones - Rock And Roll Is Black And Blue
Fuck-rockpreken som er tøffere enn toget!
Kruttønna fra Canada, Danko Jones, er tilbake med samme intensitet som tidligere, damer og rock 'n’ roll fra start til slutt. Og slikt har det fortsatt helt siden utgivelsen av den kritikerroste debutalbumet, Born A Lion. Sportsmetaforen ”why change a winning formula” er absolutt gjeldende for Danko.
Greia med Danko Jones er at han flørter ikke med nye musikksjangere eller henter inspirasjon fra andre artister. Grunnpilarene er, har vært og forblir rock 'n’ roll, blues og en god porsjon med testosteron helt siden debutalbumet. Det har funket hver gang, men med en liten anmerkning på Below The Belt, hvor man satt med følelsen at bandet stanget litt. Men med Rock And Roll Is Black And Blue er Toronto-gjengen heldigvis tilbake på rockesporet og denne gangen med ny trommis, Atom Willard, som har spilt med The Offspring, Social Distortion og Rocket From The Crypt.
Åpningslåten Terrified smeller rett i trynet på deg i velkjent Danko-stil med fete riff og setter umiddelbart standarden for resten av skiva. På tekstfronten har Danko Jones ikke forandret seg særlig. Ikke at det er noe krise. Humoren er fortsatt intakt og sexhentydningene lusker i buskene i hver låt. Dette får vi tydelig bekreftet i Get Up, som fort kan bli en livefavoritt der Danko synger:
You don’t give a shit when you’ve got the biggest dick
Just A Beautiful Day er kanskje albumets sterkeste låt, en typisk Danko-låt med kult refreng og fet gitarspill over hele linja. Always, Always lukter Thunderstruck av på lang vei, mens på Believe in God føles det som om du sitter på første rad i Danko Jones-menigheten og tar imot velsignelsen, med overbevisning, da man blir bombardert med riff og godt gitarspill. Et absolutt must i en hver kristen menighet. The Masochist og Don’t Do This fremstår som noe svake, men ikke nok til å trekke ned kvaliteten på albumet.
Rock And Roll Is Black And Blue er noe av det beste Danko Jones har utgitt siden Born A Lion. Et av høydepunktene på albumet er det musikalsket, spesielt hvor gitarspillinget fremstår av høy kvalitet. Riffene og soloene sitter som et skudd hele veien. Vokalen til Danko blir bedre og bedre. Han har justert stemmebåndene opp gjennom årene og synger nå med kraft og selvtillit. For dere Danko Jones-fan der ute er Rock And Roll Is Black And Blue den perfekte oppladningen til konserten på John Dee 19. oktober. Dere andre, kjøp dere en six-pack og forbered dere til å bli frelst.
Les mer om Danko Jones her.
Greia med Danko Jones er at han flørter ikke med nye musikksjangere eller henter inspirasjon fra andre artister. Grunnpilarene er, har vært og forblir rock 'n’ roll, blues og en god porsjon med testosteron helt siden debutalbumet. Det har funket hver gang, men med en liten anmerkning på Below The Belt, hvor man satt med følelsen at bandet stanget litt. Men med Rock And Roll Is Black And Blue er Toronto-gjengen heldigvis tilbake på rockesporet og denne gangen med ny trommis, Atom Willard, som har spilt med The Offspring, Social Distortion og Rocket From The Crypt.
Åpningslåten Terrified smeller rett i trynet på deg i velkjent Danko-stil med fete riff og setter umiddelbart standarden for resten av skiva. På tekstfronten har Danko Jones ikke forandret seg særlig. Ikke at det er noe krise. Humoren er fortsatt intakt og sexhentydningene lusker i buskene i hver låt. Dette får vi tydelig bekreftet i Get Up, som fort kan bli en livefavoritt der Danko synger:
You don’t give a shit when you’ve got the biggest dick
Just A Beautiful Day er kanskje albumets sterkeste låt, en typisk Danko-låt med kult refreng og fet gitarspill over hele linja. Always, Always lukter Thunderstruck av på lang vei, mens på Believe in God føles det som om du sitter på første rad i Danko Jones-menigheten og tar imot velsignelsen, med overbevisning, da man blir bombardert med riff og godt gitarspill. Et absolutt must i en hver kristen menighet. The Masochist og Don’t Do This fremstår som noe svake, men ikke nok til å trekke ned kvaliteten på albumet.
Rock And Roll Is Black And Blue er noe av det beste Danko Jones har utgitt siden Born A Lion. Et av høydepunktene på albumet er det musikalsket, spesielt hvor gitarspillinget fremstår av høy kvalitet. Riffene og soloene sitter som et skudd hele veien. Vokalen til Danko blir bedre og bedre. Han har justert stemmebåndene opp gjennom årene og synger nå med kraft og selvtillit. For dere Danko Jones-fan der ute er Rock And Roll Is Black And Blue den perfekte oppladningen til konserten på John Dee 19. oktober. Dere andre, kjøp dere en six-pack og forbered dere til å bli frelst.
Les mer om Danko Jones her.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>