Egersund/Oslo-baserte I Was A King er tilbake med sin fjerde plateutgivelseutgivelse, og godt er det.

Med Robyn Hitchcock og Teenage Fanclub-vokalist, gitarist og låtskriver Norman Blake som produsenter, bærer albumet preg av et profesjonelt lydbilde, med gode akkordprogresjoner, melodilinjer og harmonier. Man kan også si at skiva fungerer nostalgisk, både gjennom tekstene og musikken i seg selv. Det beste er at disse to glir så fint inn i hverandre: musikken representerer tekstene og visa versa. Samtlige av låtene er skrevet i preteritum, noe som bidrar til det nostalgiske preget. Flertallet av låtene går i dur, og mange av tekstene handler om noe fint som tidligere har vært. Dermed blir ikke dette trist musikk på noen måte, men heller noe i retning bittersøt kjærlighet.

Kalaset starter med Frozen Disease, en låt du egentlig kan legge inn i høst-spillelista di med én gang. Tekstlinjen ”I’ve never seen the world before, and i am too young to even know what it means to be on the other side of it all”, er en av de som gir deg nevnte nostalgifølelse, og får deg kanskje til å tenke på den gangen du var ung. Med mindre du fortsatt er ung, da. Uansett, kan det jo tenkes at du kjenner deg igjen.

De tidligere albumene til I Was A King har båret preg av noe litt mer skranglete og uraffinert, noe vi ikke hører for ofte på You Love It Here. Likevel kan man høre spor av dette, bl.a. i gitarspillet på Superhero. Det at gitaren stemmes under låtens forløp er litt forstyrrende, men gir en fin effekt til musikken. Jeg finner det også verdt å nevne at dette er en sabla fin låt, som du for øvrig også kan slenge inn i høstens soundtrack. Anne Lise Frøkedal har fått vokalansvaret, og det kler henne godt.

Foruten Eric, som er den raskeste av de 11 låtene, og nevnte Superhero, går de fleste låtene i forholdsvis likt tempo, men dette gjør egentlig ikke så mye. Låtene er varierte nok i tekst, stemning, koring og melodier, og hver låt er noe å se frem til.

Tanken bak You Love It Here var kanskje ikke at den skulle passe perfekt til høsten 2012, men det gjør den. Jeg ser for øvrig for meg at den passer veldig bra til vinteren også. Og våren. Og sommeren. Kudos til I Was A King!

Albumet ble spilt inn i Egersund, hjembyen til vokalist og gitarist Frode Strømstad:







I Was A King på Facebook