Jonathan ’Yoni’ Wolf er mer selvutleverende enn tidligere og skildrer enda mer angst og destruktivitet enn han pleier på WHY?s siste album.

”No I am not okay boys”.

Albumet åpner rolig og harmonisk, med skjør nynning og lette pianotoner, men etter bare drøye tjue sekunder er Yonis nasale stemme i front, ”When I got better from the mumps/ Yes, my swollen nut and neck shrunk”, og samtidig begynner skildringene av elendighetene. ”Good god, what the hell, what the fuck”.

WHY? startet som Yonis soloprosjekt og ble først et band i 2004, etter at han hadde gitt ut 2003s Oaklandazulasylum. Debuten inneholdt minimalistisk og skeiv hiphop som hørtes ut som det var blitt spilt inn på soverommet, mens Elephant Eyelash fra 2005 var et mer tilgjengelig og mer poporientert album hvor det også var hørbart at det ikke lenger var et enmannsprosjekt. Bandet består i tillegg til Yoni av Josiah Wolf, Liz Hudson og Doug McDiarmid og blir gitt ut på det alternative hiphop-selskapet Anticon.

Mumps, etc. er en passende tittel på en utgivelse som kan sies å handle om kusma og så videre. Mens tekstene tidligere har hatt en tendens til å være absurde og obskøne, er de på denne utgivelsen mørkere og mindre absurde, men med rariteter og surrealisme i tillegg. Yoni bagatelliserer sin musikalske karriere, beskriver fysisk og psykisk sykdom og uttrykker en maktesløshet og manglende forståelse for flere ting. Verselinjer som ”I’ll hold my own death as a card in the deck/ To be played when there are no other cards left” (Cards) og ”No I know with no uncertainty/ That I’m uncertain and I don’t know/ I know with no uncertainty” (Kevin’s Cancer Said) understreker denne utviklingen.

Oppskriften til WHY? er kjent: Låtene består av rapdominerte verselinjer og ofte harmoniserte refreng, med arrangementer som tenderer mot indierock. Dette har vært tendensen på samtlige album, kanskje sett bort fra det mindre rapsentriske Eskimo Snow. Likevel gjør elementer som rar perkusjonslyd, beats, tikkende klokke (?) og ulik bruk av piano, gitarer og strykere at det ikke føles gjentakende.

Ingen låter føles direkte overflødige, men Mumps, etc. er noe ujevn. Albumet er ikke WHY? på sitt aller beste, men det er ikke altfor langt unna heller.