For 20 år siden startet hovedperson ”Teloch” et soloprosjekt som noen år etter fikk navnet Nidingr. 20 år i gamet er jo verdt en applaus bare det. Men siden han også spiller eller har spilt i band som Mayhem, 1349, Orcustus og Gorgoroth blei liksom Nidingr aldri helt prioritert. Først i 2005 kom debutskiva. Da hadde Nidingr blitt mer et band enn et soloprosjekt, noe det også fremstår som i dag. Skive nr to kom i 2010 og nå er altså nr tre; ”Greatest Of Deceivers” endelig ute. Tre skiver på 20 år, akkurat passe det.

Nidingr sitt varemerke har vært kompleks riffing over et infernalsk tempo. På denne plata her roer de det ned betraktelig. Klart, det er flere låter med partier som blaster avgårde her og, men helhetlig er det mye større variasjon i både tempo og stemning. Og det til det bedre. For der Nidingr har vært smale før viser de nå en mye større bredde. Produksjonen er varm og organisk, musikken er kald og aggressiv. En kombinsjon som funker bortimot perfekt. Det samme gjelder riffinga. Den er både kompleks og innovativ, men samtidig herlig catchy. Velfungerende kontraster, men det er solid metal i bunnen av alt.

Nidingr utvider horisonten med ”Greatest Of Deceivers”. Ikke nødvendigvis mere kommersielt, bare mere spennende. Den skiva her har flere lag som gjør at det tar en stund før du har den helt inne. En plate der Nidingr både finner og befester sin posisjon i dagens vrimmel av band. For de gamle er jo stort sett eldst.