Soundgarden ble dannet for 28 år siden, ti år senere fikk de et internasjonalt gjennombrudd med Superunknown. Jeg kjøpte denne plata litt etter at de tilsynelatende tøffe i klassen hadde sunget den halvt i hjel med sine mer eller mindre vellykkede Eddie Vedder-etterlikninger (Soundgarden-sanger Chris Cornell var ennå ikke etablert som imitasjonsobjekt blant Fredrikstads sangglade unge menn). Jeg har knapt hørt på Superunknown siden denne høsten. En ny gjennomlytting bringer meg derfor tilbake til den mer kontrastfylte ungdomstida, da det kjipe var kjipere og det kule var kulere. Plata formidler et mørke og et alvor som var mer tilstedeværende, men som er vanskelig å ta alvorlig i dag: ”Black hole sun, won’t you come, and wash away the rain”.

Den mer forglemmelige Down on the upside skulle følge opp forgjengerens suksess i 1996. Mottakelsen og salgstallet var mer moderat, personlige og kunstneriske motsetninger økte i løpet av plateturneen, og bandet ble oppløst året etter.

Mellom da og nå gjorde Chris Cornell mye rart. Den såkalte supergruppa Audioslave var ikke så merkelig, bare kjedelig. Cornell traff imidlertid bunnen med sin tredje soloplate, Scream, en Timbaland-produsert R&B-plate.

King Animal er Soundgardens første utgivelse av nye låter på 16 år. Innledningsvis låter det ganske tøft. Åpningssporet Been away too long har et fengende riff og et fint driv som er i klasse med klassikerne Spoonman og My wave . ”But it’s fate, I only ever really wanted a break. I’ve been away for too long,”synger Cornell med tydelig referanse til Soundgardens lange fravær.

By crooked steps er en låt i samme materiale som åpningslåta. Et solid riff utgjør grunnmuren, resten av strukturen er en enkel, men effektiv melodi med små variasjoner.

Dette svinger jo, hvorfor har jeg ikke hørt mer på Soundgarden?

Resten av King Animal besvarer spørsmålet, og modererer min entusiasme. A thousand days before og Bones of birds kunne vært bra låter, men her blander bandet god grunnstruktur med kjedelig melodi, resultatet blir dusinvare av dårlig kvalitet.

Dette Soundgarden-gjenhøret er som et gjensyn med de gamle, tilsynelatende tøffe, klassekameratene. En delvis intakt ytre glans falmer etter noen høflighetsfraser om været eller oppussingsprosjektet i kjelleren.