Green Day har i løpet av det siste året gitt ut trilogien iUno!,iDos! og iTré!, til gjennomgående meget midt på treet karakterer. Med bare noen måneders ventetid mellom hver skive, og knapt nok tid til å slippe singler mellom albumutgivelsene har selv fansen hatt problemer med å fordøye all den nye musikken ettersom den har kommet.
Sistealbumet, iTré! ble i tillegg fremskyndet siden bandet pga vokalist Billie Joe Armstrongs innleggelse for substansmisbruk, hvilket gjorde at bandet måtte avlyse og utsette deler av turnéen de skulle legge ut på. Men med mindre enn en måneds tid mellom utgivelsen av iDos! og iTré! spørs det om det ble det plasteret på såret bandet hadde håpet på. Fordelen med et år eller mer mellom hvert album er at man – etter å ha hørt i hjel det forrige albumet – rekker å begynne å glede seg til neste. Med én måned mellom to utgivelser rekker man knapt å fordøye og gjøre seg ferdig med ett album før det neste kommer. Man er fortsatt mett, men likevel kommer det mer.
Likevel er det en god del på Tré som berger Green Day fra den totale middelmådighet. Der iDos! var et skritt ned på stigen klarer bandet litt opp igjen på denne skiva, med låter som skiller seg positivt ut i den store trilogi-sammenhengen. Missing You er det raske, morsomme Green Day man har kjent i så mange år, ikke overveldende massivt og pompøst slik de ofte gjør, men enkle melodier, enkle arrangementer - og litt i overkant enkle tekster: “I searched the moon, I lost my head/I even looked under the bed”. Et av skivas fineste spor er låta Drama Queen som har blitt spilt live siden 2009, og som originalt skulle være med på iDos!, men som etter at de første vinylene var presset (!) byttet plass med Stray Heart. Dette er en fin liten låt om å vokse opp, med en tekst som både har gledet og provosert folk da den nok relativt enkelt kan tolkes i forskjellige retninger. Like fullt er det en vakker melodi og en fin ballade som godt balanserer det raskere materialet på skiva.
Sex, Drugs & Violence er også en av de bedre låtene på skiva, med et noe nostalgisk preg over pop-punken vi får servert. Billie Joe har uttalt om iTre! at uttrykket på skiva skulle være “reflekterende” og dette stemmer i stor grad, selv på enkle og nesten naive låter som denne, med en undertone av alvor rundt det å vokse opp og finne ut at man egentlig ikke har forandret seg så veldig. I tillegg har Armstrong uttalt at iTre! skulle være “epic” og dette høres absolutt best på andre halvdel av skiva, og på låter som Dirty Rotten Bastards som kan høres ut som et forsøk på en blanding av amerikanske baseball-anthems og irske punkdrikkeviser á la Dropkick Murphys og Flogging Molly. I tillegg er låta en av Green Days små spesialiteter, et medley av låter i én enkelt låt. Det låter flott, men deler av låta er så lik andre kjente melodier at man blir usikker på om det er et sammentreff, en hyllest til disse låtene, eller ren rip off. Fengende er det uansett.
Det hele blir avsluttet med balladen og singelen The Forgotten, enda en tankefull og meget melankolsk låt som sømløst vil gli inn i katalogen over Green Day-ballader som nok vil vokse og bli enda større i et liveformat enn på skive.
Alt i alt er dette et helt kurant album fra Green Day og en fin avslutning på trilogien. Man sitter likevel igjen med følelsen av at mye man har hørt de siste månedene er luft, og at det hadde vært lurere for bandet å samle gullkornene på ett eneste album: iUno! hadde topplåter som Stay The Night, Nuclear Family, og Oh love, iDos! hadde Stray Heart og F*** Time og med høydepunktene fra disse to skivene samt de beste låtene fra iTré! hadde Green Day hatt materiale nok til et album som virkelig ville hatt potensiale til å gå inn i historien som et strålende punkrock-album. Isteden er de spredt ut på tre utgivelser, ispedt så mye fyllstoff at selv de beste låtene muligens vil gå i glemmeskuffen raskere enn de egentlig fortjener. Et litt dårlig veivalg av bandet, men ikke noe som vil sette en eneste skrape i lakken deres, til det er de for solide, for sterke og med for stort potensiale for fremtidige utgivelser.
