While You Slept – Push/Pull
Ny stjerne på Oslohimmelen
For ganske nøyaktig et år siden ble jeg kontaktet av en representant fra bandet While You Slept med forespørsel om jeg kunne anmelde deres andre singel Throw the dog a bone. Selv om bandet låt lovende, svarte jeg noe sånt som ”vi anmelder ikke låter, men jeg skriver gjerne om plata når den kommer.” Nå er Push/Pull ute, og jeg skriver altså anmeldelse.
Jeg vet ikke mye om While You Slept utover det som står i pressemeldingen jeg fikk tilsendt i fjor. De er fra Oslo, har vært aktive i seks år og oppgir Radiohead, Sigur Ros og Queens of the Stone Age som inspirasjonskilder. For egen regning føyer jeg også til Mew og Lukestar. Bandet beskriver sitt eget lydbilde med ganske godt skrevet selvskryt preget av det språklige virkemidlet kontrast: ”Vakre melodier fusjonert med pumpende energi, låter som byr på alt fra nydelige harmonier til pulserende gitarriff, balanse mellom det vakre og det rå. Kvintetten While You Slept trives aller best midt i mellom det lyse og det mørke, det myke og det harde, og det er her du finner bandets særpreg.” Ungdommen i dag er flinke til å presentere seg selv, men de har jo selvinnsikt også.
Motsetningsparet i tittelen Push/Pull gir en god beskrivelse av hele plata. Låtene veksler i tempo og intensitet, innad og seg i mellom, fra radiovennlige ballader til utfordrende rockere. Plata er i stor grad bygd opp etter the Pixies’ klassiske loud-quiet-loud-standard. En tung fuzzgitar dominerer lydbildet i korte perioder, for så å forsvinne. Lytteren blir med dette både dyttet i gang og holdt igjen i løpet av den drøye halvtimen plata varer.
Kvintetten fra Oslo innleder albumdebuten med en sterk låttrio, To No Avail, Spineless og Throw the Dog a Bone. Disse lever i stor grad opp til egenreklamen. De roligste sporene på plata, Havoc og Shivers trekker ned tempoet, men også helhetsinntrykket. Sangene er for så vidt fine og mottas ganske motstandsløst som en slags popmusikalsk smoothie. Men det er vanskelig å skille mellom de to sangene i denne søte helheten, og når de er ferdige er de også fort glemt. En liten tempøkning gir en solid sluttspurt med Eyes Wide Gazing, Moment’s Gone og This Machine.
While You Slept overrasker og overbeviser mest med avslutningen Something’s Moving, Allright. Den er mer utfordrende både rytmisk og strukturelt, med en sterk melodi som binder sangen sammen. Maskinvokalen framstår i utgangspunktet som et litt pussig valg, men etter hvert faller den helt på sin plass.
Tidvis glir ordene over i hverandre, uten at dette er å regne som noen slags produksjons- eller talefeil, men det utelukker omfattende teksttolkning for denne anmelderen som kun har plata på digitale lydfiler. Jeg kan likevel høre at tekstforfatterne har en viss teft for språklige bilder som ”open doors, broken handles” fra Moments Gone.
While You Slept føyer seg fint inn i rekka av de senere års framtredende Oslo-band som Lukestar, Rumble in Rhodos og Montée. Push/Pull står ikke tilbake for noen av disses plater heller.
Hjemmesida til While You Slept
Jeg vet ikke mye om While You Slept utover det som står i pressemeldingen jeg fikk tilsendt i fjor. De er fra Oslo, har vært aktive i seks år og oppgir Radiohead, Sigur Ros og Queens of the Stone Age som inspirasjonskilder. For egen regning føyer jeg også til Mew og Lukestar. Bandet beskriver sitt eget lydbilde med ganske godt skrevet selvskryt preget av det språklige virkemidlet kontrast: ”Vakre melodier fusjonert med pumpende energi, låter som byr på alt fra nydelige harmonier til pulserende gitarriff, balanse mellom det vakre og det rå. Kvintetten While You Slept trives aller best midt i mellom det lyse og det mørke, det myke og det harde, og det er her du finner bandets særpreg.” Ungdommen i dag er flinke til å presentere seg selv, men de har jo selvinnsikt også.
Motsetningsparet i tittelen Push/Pull gir en god beskrivelse av hele plata. Låtene veksler i tempo og intensitet, innad og seg i mellom, fra radiovennlige ballader til utfordrende rockere. Plata er i stor grad bygd opp etter the Pixies’ klassiske loud-quiet-loud-standard. En tung fuzzgitar dominerer lydbildet i korte perioder, for så å forsvinne. Lytteren blir med dette både dyttet i gang og holdt igjen i løpet av den drøye halvtimen plata varer.
Kvintetten fra Oslo innleder albumdebuten med en sterk låttrio, To No Avail, Spineless og Throw the Dog a Bone. Disse lever i stor grad opp til egenreklamen. De roligste sporene på plata, Havoc og Shivers trekker ned tempoet, men også helhetsinntrykket. Sangene er for så vidt fine og mottas ganske motstandsløst som en slags popmusikalsk smoothie. Men det er vanskelig å skille mellom de to sangene i denne søte helheten, og når de er ferdige er de også fort glemt. En liten tempøkning gir en solid sluttspurt med Eyes Wide Gazing, Moment’s Gone og This Machine.
While You Slept overrasker og overbeviser mest med avslutningen Something’s Moving, Allright. Den er mer utfordrende både rytmisk og strukturelt, med en sterk melodi som binder sangen sammen. Maskinvokalen framstår i utgangspunktet som et litt pussig valg, men etter hvert faller den helt på sin plass.
Tidvis glir ordene over i hverandre, uten at dette er å regne som noen slags produksjons- eller talefeil, men det utelukker omfattende teksttolkning for denne anmelderen som kun har plata på digitale lydfiler. Jeg kan likevel høre at tekstforfatterne har en viss teft for språklige bilder som ”open doors, broken handles” fra Moments Gone.
While You Slept føyer seg fint inn i rekka av de senere års framtredende Oslo-band som Lukestar, Rumble in Rhodos og Montée. Push/Pull står ikke tilbake for noen av disses plater heller.
Hjemmesida til While You Slept
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>