Fem år har gått siden Black Debbath slapp sin forrige plate. Den gang var det kvinnen som skulle hylles ved hjelp av blytunge gitarriff og dagsaktuelle problemer med tilhørende løsninger. Denne gangen er det ikke et spesifikt tema som står på dagsorden. Likevel ser Black Debbath seg nødt til igjen å være vaktbikja det norske folk så sårt trenger. Problemstillinger vedrørende at norsk Bjørnsonforskning holder internasjonalt sett lavt nivå, en skitten kjøkkenklut kan ikke byttes ofte nok og ikke minst frykten for at Skulpturparken på Ekeberg skal bli en runkesti er alle høyaktuelle saker som må ut til folket. I hvert fall i følge Black Debbath.

”Nå Får Det Faen Meg Være Rock! Akademisk Stoner-Rock!” er Debbaths sjette studioalbum. Og etter sin egen hjemmelagde oppskrift fores lytteren igjen med en blanding av tungrock og humor. Selv om sjangeren kan oppfattes som noe smal har bandet opprettholdt en formidabel popularitet i over ti år. Og hvordan gjør de det? Jo, rett og slett ved å både være jævla morsomme i tillegg til å være jævla flinke musikere. Denne gangen faller det litt i gjennom på begge områder.

Selv om tekstene er spissformulert til fingerspissene blir det småkjedelig. Dette går på selve tekstutforminga og ikke temaene i seg selv. De kan jo egentlig handle om hva det skal være så lenge det er godt og underholdene skrevet. Og her skorter det denne gangen. Unntaket er singelen ”Nei Til Runkesti På Ekeberg” som fenger slik vi husker de gamle slagera. Musikken jevnt over funker bedre enn tekstene, men det er for lite fengende og smakfull tungrock å digge. Black Debbath kjører en litt mer progga stil denne gangen, men det vil seg liksom ikke helt.

Når det er sagt må også det som fungerer nevnes. I tillegg til nevnte singel er både ”Norsk Bjørnsonforskning” og ”Bytt Kjøkkenklut Oftere” låter som engasjerer. For med såpass dyktige folk blir det jo aldri helt svett. Det er bare skuffende når man har hørt de bedre før.