Musikalsk sett er det ikke overraskende at de har supporta både Gallows og Kvelertak. Begge banda kan trolig settes høyt på inspirasjonslista til Man The Machetes. Særlig Kvelertakreferansen er vrien å komme utenom. Og hvorfor skulle man ville det? Dritfete ting kan man ikke høre for mye av. Man The Machetes dundrer ut det ene fete groovet etter det andre, med en tilhørende forbanna vokal og store refrengkoringer. Og hva mere er; jo det er på norsk! Litt vrient å høre sånn ved første ørekast, men det er det.
Etter å ha lest presseskrivet hvor bandet blir omtalt som et rockeband med popmelodier må jeg si jeg blei en smule skeptisk. Tankene forsvant litt over i Foo Fighters-leiren, men der kom de seg fort ut fra igjen etter noen sekunders lytting. Jeg får ikke stressa nok hvor up-tempo-rett-i-fleisen det er! Og det er herlig når band får det til på den måten. Jeg må dessverre nevne at låtene ikke skiller seg enormt fra hverandre. Etter mange gjennomhøringer sliter jeg fortsatt med å huske hvem som er hvem.
Skille eller ikke skille, poenget er at Man The Machetes har sluppet en alldeles utmerket debut. Hør på låta ”Slagen” for eksempel. Det er nærmest umulig å ikke digge det der rått! Kanskje en av årets beste allerede? Gratulerer uansett! Vi sees live!
