Norske Audrey Horne med medlemmer fra band som blant annet Enslaved og Sahg har tidligere sluppet tre fullengdere, blitt nominert til - og vunnet - spellemansspriser, og opplevd suksess også på radiobølgene med låter som Down Like Suicide fra 2010s selvtitulerte album Audrey Horne. Tre år senere er den lenge etterlengtede oppfølgeren, Youngblood, endelig klar, og Audrey Horne befester i stor grad sin posisjon som et av norges sterkeste rockeband med denne utgivelsen.

Med fengende låter, sterke melodier og gitarriff som gjør det vanskelig å sitte stille og lytte har bandet beveget seg langt vekk fra noen av medlemmenes black metal-bakgrunner, her lenes det tungt mot melodiøs og klassisk 70- og 80-talls hardrock, det er velprodusert, og lyden er bred og altomfattende.

Allerede fra første låt ut, Redemption Blues er standarden satt, det er hardslående, raskt og velspilt med livepotensiale av en annen verden! Her finner man gitarsoloer, spennende tromme/basspartier og gode vokalprestasjoner i fleng, og den intensiteten holdes oppe gjennom store deler av skiva. Det føles som et gigantisk lokomotiv i full fart med akkurat nok kontroll til at det ikke sporer av. Allerede spor nr. 2, Straight Into Your Grave er et høydepunkt på skiva med et høyt tempo, smarte arrangementer og inkluderer et parti hvor rytmen klappes – småmorsomt og litt annerledes.

Cards With The Devil er et annet høydepunkt, det er tungt, catchy og med en nærmest psykedelisk orgeltone i bakgrunnen som driver låta fremover og gir det hele et hesblesende preg uten at det blir irriterende. Derimot er slutten av det merkelige slaget, og ødelegger litt av kraften til resten av låta. Pretty Little Sushine skiller seg litt ut blant alle de sterke låtene på skiva. Her er trommene merkelig ulne, teksten er på grensa til det kleine, og det hele føles mindre gjennomtenkt og gjennomarbeidet enn resten av materialet. The Open Sea retter derimot opp hele inntrykket med sin sakrale intro som glir rett over i tung og seig rock som røsker i sjela, en av skivas aller beste låter.

Det hele avsluttes med The King Is Dead, en rytmisk og samtidig nesten nedtonet låt sammenlignet med de foregående, men fortsatt med en underliggende spenning som gjør at det ikke blir for kjedelig som avslutning. Vel er den ikke den eksplosive finalen man forventer seg etter et sånt album, men den er definitivt stor, med et enormt sound, store vokalarrangementer og er samtidig herlig dyster. Et gjennomført, vellaget og meget sterkt album fra Audrey Horne, med kraftlåter som nok kan gjøre seg minst like godt i et liveformat og som er verdt både tiden og pengene man bruker på det.




Youngblood slippes 25. januar, Audrey Horne har releasekonsert (med Black Debbath) på Rockefeller i Oslo samme dag, og spiller også på Garage i Bergen 26. januar