Hummingbird åpner på best mulig vis med låten You & I, og den viser umiddelbart at tiden har behandlet bandet godt. Det meste oppleves som stødigere og mer originalt enn på debuten, og ved å tilføre musikken flere nyanser, blant annet fra soul, pop og elektronica, løsriver bandet seg endelig fra de tydelige Fleet Foxes-referansene som verserte rundt forrige utgivelse. Låter som Heavy Feet, Breakers og Wooly Mammoth ivaretar det umiddelbare og rytmiske soundet fra Gorilla Manor, mens låter som Ceilings, Mt. Washington og Colombia viser verdien av bandets roligere og mer ettertenksomme sider. Helheten fremstår også som veldig gjennomført og det er et album som lett kan betegnes som hypnotiserende. Tankene drives til tider avsted til Bon Iver og hans sjangerhopp fra fjoråret, men det er godt å se at Local Natives nå tåler en slik sammenligning uten å havne i skyggen. Musikken, selv på sitt roligste, biter tak i marg og bein, og sangene vokser voldsomt etter flere lyttinger. På albumets avslutningsspor, Bowery, smeltes de rolige og rytmiske elementene sammen på magisk vis, og dette oppsummerer godt hvor langt bandet nå har kommet.
Hummingbird oppleves for meg som en positiv overraskelse fra et band som allerede hadde bevist mye. Det hele fremstår med en større dybde og troverdighet enn tidligere, og bandets fans har ingenting å frykte. 2013 blir et godt år for Local Natives.
