Heyerdahl - Øen
En magisk fortelling om ur-Norge
Supergruppa Heyerdahl, bestående av rutinerte musikere fra flere suksessrike band som Hiawata!, Accidents Never Happen og Beezewax, beskriver seg selv som et prosjekt mer enn et band.
Historieformidling står i fokus, og et univers bygget av de talentfulle Oslo-karene fungerer som drivende narrativ gjennom hele debutplata Øen. Heyerdahl har søkt å finne tilbake til det primale i mannen. Mannen som en gang bygde sine omgivelser selv. Øen finner sted på Kråkenes Fyr på Stad, et av Norges mest værbitte og forblåste steder. Det perfekte åsted for et karakterdrap av den moderne pysegutten, og en gjenoppståelse av den staute naturkaren.
Fra åpningslåten Enkebukten, med norsk tittel og engelsk tekst, blir det klart hvor denne plata vil. "No one knows what happened to the men who built our homes". En linje som legger grunnlaget for platas preken, som synes å være en slags hyllest til Norge, med alle sine lusekofter, sine furutrær, og sine stormer.
Kråkenes Fyr er med på Øen på flere måter. Hele bygget ble mikket opp, slik at plata kunne bli omfavnet av det norske "urværet", og det legger en magisk stemning over det hele.
Rent musikalsk er dette uvanlig proffe saker. Store og majestetiske melodier bærer plata frem på en leken og sexy måte. Vi har sjangersjonglering med grener ut i synthpopens mange avarter. Sjongleringen fungerer aldeles utmerket, og sørger for at Øen aldri faller i "kjedelig-sløy-indie-epos"-fella. Samtlige låter er en berikelse for Norges musikalske fauna. De er originale, uforutsigbare og innovative. En instrumentpark som tydeligvis huser alt mellom himmel og jord bidrar til et av de rikeste lydbildene jeg har hatt gleden av å oppleve. Dette er rett og slett en nytelse. En oppvisning i hvordan musikk er kunst.
Et band/prosjekt som Heyerdahl viser med Øen hvordan et album kan bikke over i flermedial kunstformidling. Gjengen har fått med seg forfatter og musiker Bård Torgersen. Multikunstneren bidrar med en gjennomgående diktopplesning i den forsiktige bakgrunnen. Dette er et grep som i jante-Norge lett kunne vært pretensiøst og i overkant pompøst dersom det ble gjort feil. Heldigvis er det langt fra jante-Norge til Heyerdahls ur-Norge. Dette finfine lyriske supplementet gjør plata dramaturgisk helstøpt, og er aldri påtrengende. Total harmoni mellom plattformer.
Heyerdahl har med Øen levert en åtte spor lang eventyrfortelling om den vakre, norske sjelen. De enestående melodiene kan høres om og om igjen. Dette er like mye en bok du vil lese hundre ganger som det er en plate du vil høre tusen. Helt og holdent en magisk opplevelse som virkelig bør stå som lærebok i stemningsformidling. Atmosfæren fra Stad. Fra fyret. Fyret svøper plata i det norske flagg - og Heyerdahl står stolte tilbake.
Historieformidling står i fokus, og et univers bygget av de talentfulle Oslo-karene fungerer som drivende narrativ gjennom hele debutplata Øen. Heyerdahl har søkt å finne tilbake til det primale i mannen. Mannen som en gang bygde sine omgivelser selv. Øen finner sted på Kråkenes Fyr på Stad, et av Norges mest værbitte og forblåste steder. Det perfekte åsted for et karakterdrap av den moderne pysegutten, og en gjenoppståelse av den staute naturkaren.
Fra åpningslåten Enkebukten, med norsk tittel og engelsk tekst, blir det klart hvor denne plata vil. "No one knows what happened to the men who built our homes". En linje som legger grunnlaget for platas preken, som synes å være en slags hyllest til Norge, med alle sine lusekofter, sine furutrær, og sine stormer.
Kråkenes Fyr er med på Øen på flere måter. Hele bygget ble mikket opp, slik at plata kunne bli omfavnet av det norske "urværet", og det legger en magisk stemning over det hele.
Rent musikalsk er dette uvanlig proffe saker. Store og majestetiske melodier bærer plata frem på en leken og sexy måte. Vi har sjangersjonglering med grener ut i synthpopens mange avarter. Sjongleringen fungerer aldeles utmerket, og sørger for at Øen aldri faller i "kjedelig-sløy-indie-epos"-fella. Samtlige låter er en berikelse for Norges musikalske fauna. De er originale, uforutsigbare og innovative. En instrumentpark som tydeligvis huser alt mellom himmel og jord bidrar til et av de rikeste lydbildene jeg har hatt gleden av å oppleve. Dette er rett og slett en nytelse. En oppvisning i hvordan musikk er kunst.
Et band/prosjekt som Heyerdahl viser med Øen hvordan et album kan bikke over i flermedial kunstformidling. Gjengen har fått med seg forfatter og musiker Bård Torgersen. Multikunstneren bidrar med en gjennomgående diktopplesning i den forsiktige bakgrunnen. Dette er et grep som i jante-Norge lett kunne vært pretensiøst og i overkant pompøst dersom det ble gjort feil. Heldigvis er det langt fra jante-Norge til Heyerdahls ur-Norge. Dette finfine lyriske supplementet gjør plata dramaturgisk helstøpt, og er aldri påtrengende. Total harmoni mellom plattformer.
Heyerdahl har med Øen levert en åtte spor lang eventyrfortelling om den vakre, norske sjelen. De enestående melodiene kan høres om og om igjen. Dette er like mye en bok du vil lese hundre ganger som det er en plate du vil høre tusen. Helt og holdent en magisk opplevelse som virkelig bør stå som lærebok i stemningsformidling. Atmosfæren fra Stad. Fra fyret. Fyret svøper plata i det norske flagg - og Heyerdahl står stolte tilbake.
FLERE ANMELDELSER
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>
Ola Kvernberg - Steamdome III: Beyond the End
Dampmaskinen raser videre. Og takk og pris for det! >>
Maldito - Contact Light
Kjenner du ikkje til Maldito? Då er det på tide å sjekke ut deira nye plate! >>